Vegen videre

SKILSMISSE OG GIFTEMÅL: For ordførere og rådmenn i de seks kommunene i Midtre Namdal ble denne uka starten på et giftemål for noen, og skilsmisse for andre.

SKILSMISSE OG GIFTEMÅL: For ordførere og rådmenn i de seks kommunene i Midtre Namdal ble denne uka starten på et giftemål for noen, og skilsmisse for andre.

Flere nyheter

Kveli, Rånes og Bremseth legger ut på ny turne

– Vårt beste show

Uventede funn under Namsos brannstasjon førte til dobling av kostnadene

Riving ga millionsprekk

Kommunen tar omkamp med Ulvig-konsesjon

Vil ha vedtaket opphevet

Butikkene i Indre Namdal med skikkelige ansiktsløftinger

– Vi må bare ta oss råd til ei oppgradering

Folket sa sitt om kommunesammenslåing denne uka. Nå er spørsmålet hvor vegen går videre.

I Overhalla, Høylandet og i Flatanger ble det et klart nei, mens Namdalseid og Fosnes var klart for ei sammenslåing. Det er fulgt opp av kommunestyrene, som nå ønsker å gå videre i forhandlinger med Namsos om sammenslåing.

Bildet er det samme en rekke steder i landet. Flertallet av innbyggerne i mange kommuner mener det er best som det er i dag, og ønsker ingen forandring. Andre steder er engasjementet lite. Noen tolker dette som at kommunereformen dermed har falt sammen, og at kommunalminister Jan Tore Sanner står igjen som den store taperen.

Men faktum er at resultatet i Namdalen viser at det har skjedd mye i folks holdninger til kommunesammenslåing på kort tid. At nesten 40 prosent av overhallingene skulle si ja til å slå seg sammen med Namsos og oppgi kommunenavnet, ville framkalt hoderystende latter for bare noen få år siden. Det ville heller ikke vært opplagt at det skulle bli et flertall i Fosnes og Namdalseid. At Høylandet og Flatanger, som har de største avstandene og står utenfor samkommunen i dag, valgte å si nei, er ikke så overraskende. Debatten og folkeavstemningen har ført til at tanken om sammenslåing er modnet hos mange. Det vil fortsette, hvis Namsos, Namdalseid og Fosnes nå finner sammen på en måte som tar vare på innbyggerne.

Uansett resultat av selve avstemninga, var det mest positive med folkeavstemningene i Namdalen det store engasjementet og oppmøtet. Det betyr at folk er opptatt av framtida for seg og stedet der de bor. Det er det beste utgangspunktet for å få til ei samling og forsoning igjen etter det som har vært en debatt med høy temperatur. Overhalla-ordfører Per Olav Tyldum sa på NAs live-sending rett etter at resultatet ble klart, at han oppfattet det som sin oppgave nå å samle overhallingene igjen om vegen framover.

Det er viktig at han lykkes. For selv om det ikke blir ei kommunesammenslåing der Overhalla er med, går ikke de reelle utfordringene som ligger bak behovet for en reform over. En kan være uenig om hva som er den beste måten å løse det på, men det er ingen tvil om at kommunene må finne nye måter å organisere seg på, når samkommunen forsvinner og behovet for sterke kommunale tjenester øker.

For det er ikke slik at kommunesammenslåing er noe som en har funnet på fordi det er på tide, ettersom det er 50 år siden sist. Overhalla vil nok klare seg godt alene i fem år til. Men den store utfordringa er endringa i befolkninga som gjør at om 10-20 år vil vi ha en eldrebølge som truer hele grunnlaget for de kommunale tjenestene. Da handler det ikke om hvor mange sykeheimer kommunen skal drive, men om eldre som vil ha helt andre krav til en aktiv alderdom, ønske om å bo heime lengst mulig, og tilrettelagt pleie og omsorg. De minste kommunene, som er gode på tjenestetilbud i dag, vil få store problemer, fordi andelen yrkesaktive mot pensjonister over 67 år vil gå dramatisk ned. I Lierne og Røyrvik er det i dag 2,5 yrkesaktive per pensjonist. Fram mot 2040 vil det bare være 1,5 som er i arbeid for hver pensjonist.

Vegen videre avgjøres altså av hvordan vi klarer å løse eldrebølgen og får ungdommen til å vende heim med nye kompetanse, slik at vi kan få den teknologiske revolusjonen til å spille til vår fordel. Det gjør vi best samlet, uansett hvor kommunegrensene går.

Mer å lese på Namdalsavisa: