– Åter gjør ikke noen forskjell

GJØR INGEN FORSKJELL: Sauebøndene Randi Lund og Tor-Arne Olsen mener ett eller to åter, som i tillegg ligger utenfor beiteområdet, ikke vil ha betydning for dem og de tapene de forventer å få i sommer. Tvert imot kan det hjelpe dem i å se når rovdyr er i området.

GJØR INGEN FORSKJELL: Sauebøndene Randi Lund og Tor-Arne Olsen mener ett eller to åter, som i tillegg ligger utenfor beiteområdet, ikke vil ha betydning for dem og de tapene de forventer å få i sommer. Tvert imot kan det hjelpe dem i å se når rovdyr er i området.

Flere nyheter

Har samlet inn over 11.000 for at vanskeligstilte barn skal få en god jul

Linnea (8) er årets julenisse

Har samlet inn over 11.000 for at vanskeligstilte barn skal få en god jul

Linnea (8) er årets julenisse

Voldsbruk mot lærere i Nærøy blir sak for kommunestyret

Slår og spytter på lærere

Gatelys i grendene er dyrt for små grendelag

Lys tapper kontoene

Saueeierne Randi Lund og Tor-Arne Olsen mener oppstyret rundt funn av to åteplasser for rovdyr på Falmårfjellet, er historien om ei fjær som ble til ti høns.

For det første er ikke Falmårfjellet et viktig beiteområde.

– Det burde vært viktig, for det er gode beiter der. Hadde de som har uttalt seg i saken tatt seg bryet med å sjekke litt rundt det, ville de ha sett at vi i flere år har fått tilskudd fra Fylkesmannen for å holde sauene borte fra dette området. Og det er på grunn av store rovdyrtap. Nå har dette tilskuddet blitt trukket tilbake, men fremdeles gjør vi alt som står i vår makt for å holde sauene unna Falmårfjellet, sier Lund.


Bjørnen kan å spise sau

– Enda verre blir det når forståsegpåere hevder at åter vil tiltrekke seg bjørn, og at de samme åtene vil lære opp bjørnen til å spise sau. Vi har da vel mange år med bevis på at bjørnen ikke trenger spesielt mye opplæring. Det kan de fra før. DNA-analyser fra skitt viser at det stort sett er de samme bjørnene som går igjen år etter år. De kan i hvert fall kunsten å spise sau, sier hun.


  • Les også:

    SNO har avdekket to åteplasser i beiteområdet på Falmår i Grong

    Lokker til seg rovdyr

    Erfarne jegere har opprettet åteplasser for å tiltrekke seg rovdyr i beiteområder. Miljøverndirektør Bjørnar Wiseth fortviler.



De mener at et lite åte aldri vil kunne konkurrere med alle de kadaverne som allerede ligger i fjellet.

– Det ligger mange tusen kadaver fra elg, rein og sau i fjellene her. Et lite åte vil ikke gjøre det aller minste fra eller til. Vi tviler sterkt på at bjørnen står og snuser oppe i Lierne eller på andre sida av E6 og Namsen og finner ut at det ligger et åte på Falmår. Det er ikke slik det fungerer, sier de.

Sauebøndene venter i spenning på om de til sommeren vil bli pålagt å grave ned alle kadaver for å unngå at bjørn i området spiser av dem og dermed tillæres å drepe sau.


Rovdyr er viktigst

Randi Lund og Tor-Arne Olsen opplever det slik som at myndighetene har bestemt seg for at bjørn skal ha førsteprioritet – uansett om det er innenfor kjerneområdet eller ikke.

– Alt er lagt til rette for at rovdyra skal få plassen og at sauen må vike eller bli drept. Alle våre forsøk på å få tatt ut dyr når vi har mulighet til det, som for få dager siden da viltkameraene på de omtalte åteplassene fortalte oss at bjørnen sto og ventet på at vi skulle slippe sau på beite, blir halt ut i det vide og brede. Så får rovdyra fortsette som de har gjort. At det er kamera i området, bør forresten heller ikke komme som noen overraskelse for myndig- hetene. For to år siden fikk vi fellingstillatelse på jerv med bakgrunn i bilder fra det samme kameraet.


  • Les også:

    Må sende ut sauer rett i bjørnegapet for at Miljødirektoratet skal gi fellingstillatelse

    Forferdelig dilemma for sauebønder

    Sauebonde Randi Lund i Harran må nå velge hvilke sauer som skal slippes i utmarka – der bjørnen venter.



Det har de ikke fått i år.

– Kameraet på et åte ga oss signaler om at det både var gaupe, jerv og bjørn i området. Hva gjorde vi da? Jo, vi brukte de lovlige (u)mulighetene vi har og søkte først direktoratet om å få tatt ut to jerver som flere uker sprang skuterløypa. Dette var samtidig som SNO holdt på med et hiuttak lengre inne i fjellet, noe de for øvrig mislyktes med. Fikk vi svar? Nei. SNO signaliserte vel at det kun var hiet og tispa som skulle prioriteres, selv om de fulgte sporene etter de samme to jervene vi hadde varslet om.

Så kom bjørnen på kameraet like før beiteslipp.

– Vi søkte enda en gang – uten å få annet svar enn at vi først må finne kadaver. Vi må med andre ord ofre noen dyr for at skadefelling skal komme i gang.

Situasjonen for sauebøndene i området er den samme som den har vært de siste årene.

– Hvert år kommer bjørnen ganske tidlig inn i området. Hvorfor er det ikke mulig å ta ut bjørn tidlig i en sone på østsida av E6? Det tror vi ville hatt stor effekt på tapene. Det er stort sett hannbjørnene som kommer først. Binnene ligger i hi enda med unger, så faren for å felle binner er liten.

Mer å lese på Namdalsavisa: