Uvanlig kalvefødsel i Namdalseid

Norges minste tvillingkalver?

FLASKE: Matlysten er det ikke noe i vegen med, men  Kristin Fjellseth må sitte på huk når hun gir kalvene flaske.

FLASKE: Matlysten er det ikke noe i vegen med, men Kristin Fjellseth må sitte på huk når hun gir kalvene flaske.

KORTVOKSTE: De to kufrøknene er bare halvparten så høye som de andre kalvene i fjøset.

LAV: Ser du noe uvanlig ved denne kalven? Hun og tvillingsøstra er begge kortvokste.

I 2008 ble «Isdronningen» fra Kjerringøy utpekt som Norges minste NRF-ku. Beklager Nordland – dere er slått, I Namdalen har vi to og de er mye mindre.

NAMDALSEID: For ei ukes tid siden kalvet ei av kvigene til Geir Kristiansen og Kristin Fjellseth på Namdalseid. En helt hverdagslig sak i mange fjøs i Namdalen på denne tida av året. Men denne gangen bød naturen på en overraskelse.

Det som var litt mer uvanlig var at mora var ei kvige som fikk tvillinger på første forsøk. Ingen sensasjon, men heller ikke veldig vanlig. Så hva er det da?

– De er veldig små i forhold til de andre kalvene, smiler Kristin Fjellseth. Hun møter NA i fjøsdøra og ber avisa bli med inn mens hun gjør klar dagens siste måltid til de to nykomlingene.


Bare halvparten

Vi er på Elden vestre på Namdalseid. Inne i fjøset høres raut fra kyrne som melkes,

– Bli med så skal du få se hva jeg mener, sier Kristin og viser veg. Kyrne gidder knapt nok å løfte blikket ved synet av en fremmed figur i «matfatet»

På ustø bein reiser kalven seg i bingen. Under ett døgn gammel skjelver beina, men den kommer seg opp. Og oppreist når kalveryggen omtrent i høyde med beltet mitt.

– Denne er ganske normal av størrelse, forklarer Kristin, som har drevet med kyr de siste 11 årene.

Vi går bort i den andre enden av fjøset. Der ligger to ukegamle kufrøkner og venter på mat.

Hodene virker normalt store, brystpartiene er ikke noe uvanlig sett med en legmanns utrente blikk. Kroppsstørrelsen er også ganske normal ut fra at de er tvillinger, og dermed ofte vil være noe mindre.

Når Kristin løfter på den ene og den strekker seg, er den bare halvparten så høy som kalven i bingen lenger bort. Den første tanker er at den ser ut som en dachs i fasong. En kalv med svært korte bein. Kalven er ustø selv etter seks døgn, men matlysten er på topp og melka går ned på høykant.

– Det må jeg si, det var spesielt, men her antar jeg det er noen spesielle gener som har møttes og så har kombinasjonen ført til en form for dvergvekst, sier Arne Ola Refsdal.

– Hvor spesielt er dette?

– Veldig. Når det gjelder genmaterialet til NRF, har vi god kontroll og lang erfaring. Alt blir kartlagt og fulgt opp, noe som gjør at vi svært sjelden ser misdannelser eller dyr som har unormal vekst, sier han.

Og hvis ikke han har hørt om dem, er det ikke så mange andre som har gjort det heller. Refsdal er tidligere forsker og rådgiver på fruktbarhet og helse i Geno.

Geno SA er et samvirkeforetak eid av 9.500 norske storfebønder. Hovedoppgavene er avlsarbeid og utvikling av NRF-populasjonen (Norsk Rødt Fe).

– Jeg kan vel kanskje telle antall slike tilfeller jeg har hørt om på en eller to fingre, sier han lattermildt.

– Hvordan oppstår dette?

– Det er genetisk. Geno har svært god oversikt over egenskaper og eventuelle særtrekk ved avlsoksene som brukes, slik at dette er nok er en til- feldighet. Jeg håper det blir rapportert inn slik at man kan finne ut om det er født flere avkom etter denne oksen med ulike former for det som må kunne kalles en misdannelse, sier han.

– Og om det er tilfelle?

– Da har nok den oksen liten sjanse for å bli stående veldig mye lenger i avl, ler han.

Norges minste?

Veterinær Tore Malmo i Beitstad som også besøker en del gårder i Namdalseid, har ikke sett kalvene ennå.

– Ut fra de beskrivelsen jeg har fått, er dette så sjelden at jeg kan kun huske et tilfelle de siste 12–15 årene her i området. Den gangen var det en oksekalv om jeg ikke husker feil, sier han.

At tvillingene er litt mer ustø enn kalver født flere dager senere legger han ikke så stor vekt på.

– Det er slett ikke uvanlig at tvillingkalver er litt mykere i koder og skjelett, slik at det behøver ikke bety at det er noe som plager dyra eller at de har vondt på noe vis, sier han.

Lurer du på om kalvene får vokse opp?

– Dette handler om dyre- helse, slik at først må vi finne ut om de er friske og har normale utsikter til et bra liv før vi bestemmer hva som vil skje, sier gårdbruker Geir Kristiansen.

Men enn så lenge har de kortvokste det bra i bingen på Namdalseid.

Mer å lese på Namdalsavisa: