125 år langs kysten

Bertil Holen

Bertil Holen

Flere nyheter

Historisk dag da Namdal regionråd ble stiftet i Røyrvik

Fylkesmann-lærling imponert over namdalingene

Fem namdalinger tok norgescuppoeng – Bruvoll best på 10. -plass

Spår Hundseth helt i toppsjiktet

Både Foldafjord og Olav Duun måtte sette igjen passasjerer på Black Friday

– Aldri opplevd maken til pågang

Innspill

Bertil Holen,
regionleder RS Region Midt-Norge


Da et knippe engasjerte og utålmodige mennesker stiftet «Norsk Selskab til skipbrudnes redning» i Christiania i 1891, ville fortellingen om en norsk redningsskøyte utplassert i Middelhavet ha framstått som en svært fantasifull skrøne.

I dag, 125 år senere, er fortellingen både sann og viktig. Viktig fordi redningsskøyta «Peter Henry von Koss» har reddet flere tusen mennesker fra å drukne i greske farvann, viktig fordi Redningsselskapet ser det som sitt ansvar å redde liv også utenfor Norges grenser.

Ingen ønsker at flyktningsituasjonen i Middelhavet skal vare, langt mindre at behovet for våre redningsfartøyer skal dukke opp andre steder. Men for oss er det viktig å være til stede der mennesker kan drukne, og for første gang har vi et langvarig oppdrag i et annet land.

Vi er helt sikre på at stifterne fra 1891 ville ha bifalt dette, like sikre som vi er på at de ville ha stemt for visjonen som ble vedtatt på vårt landsmøte i 2013: «Ingen skal drukne!»

Visjonen er krevende og ambisiøs og langsiktig – slik en visjon skal være. I vårt jubileumsår, for vi feirer altså 125 år i 2016, kan vi konstatere at den også har ført Redningsselskapet opp på land.

Der har vi for så vidt vært lenge, men nå styrker vi vår innsats på det forebyggende området: Svømmeopplæring, kurs om båt- og sjøvett, satsing på barn og unge. En liten hær av frivillige – og samarbeidspartnere – bistår oss i satsingen.

For selv om Redningsselskapet i dag har landets – og kanskje verdens – mest avanserte og hardføre båter og høyt kvalifiserte besetninger, er det frivilligheten som stadig er vår kjerne. Våre 100 000 medlemmer skaffer oss helt avgjørende inntekter, de aktive sørger i tillegg for at vi er til stede og synlige langs hele norskekysten.

Vi har i dag utplassert 50 redningsskøyter fra sør til nord, av dem er 25 bemannet med frivillige mannskaper. Disse sjøredningskorpsene disponerer båter som er noe mindre enn våre største og havgående fartøyer, men beredskapen er på topp: Når alarmen går, er responstiden maksimalt 30 minutter.

Innsatsen fra både frivillige og ansatte har gjort Redningsselskapet til en viktig og verdsatt aktør i norsk beredskapsarbeid. I 2015 utførte vi 78 prosent av alle sjøredningsoppdrag som ble meldt til Hovedredningssentralen (HRS). Tallet forteller to ting: Vi regnes med – og vi gjør jobben.

Men som alltid: Ting kan bli bedre. Da granskingsrapporten etter 22. juli-tragedien forelå, fortalte den tydelig at beredskapsarbeidet i Norge var mangelfullt og burde forbedres. Redningsselskapet var ikke involvert 22. juli 2011, men vi tok budskapet i rapporten på alvor. I tiden etterpå har vi derfor – på eget initiativ – utarbeidet «Samhandlingsprosjektet». Et prosjekt som både ser på vår egen organisering og hvordan vi samhandler med andre: Hvordan kan vi best sikre at mennesker i nød får hurtig og riktig hjelp?

Svarene er flere. Men ett svar peker seg ut som ekstra viktig: Vi må øve. Vi må øve og øve og øve. På det vi selv skal gjøre, og på å samhandle med andre etater/organisasjoner. Å vite hvem som kan hva, og hvordan man best utfyller hverandre, er helt avgjørende når ulykker skjer.

Redningsselskapet har derfor utarbeidet detaljerte aktør-oversikter for alle våre fylker. Og vårt sterke ønske – og oppfordring – er at alle aktører ser behovet for øvelser, og at det bevilges penger til hyppige og realistiske fellesøvelser. Her har vi en vei å gå.

Selv skal vi i ukene framover bruke litt tid på å feire. 125 år er en god anledning til å se seg over skulderen og glede seg over de tusenvis av liv som våre skøyter og mannskaper har reddet. Men vi skal – i tillegg til å opprettholde beredskapen døgnet rundt – bruke mest tid på å se framover. Våre skøyter og teknologien om bord er i verdensklasse. Men nye kameraer, radarer, droner og annet utstyr vil de kommende årene forhåpentlig gjøre oss i stand til å yte en enda bedre innsats. Vi håper også at donatorer, som lenge har vært svært viktige støttespillere, vil gjøre det mulig for oss å bygge enda flere skøyter. Vår lange og tøffe kyst krever et tett og godt beredskapsnett.

Vi vet at svært mange setter pris på jobben vi gjør. Den tilliten er vi i Redningsselskapet Region Midt-Norge både glade for og avhengige av. I et fortsatt samspill mellom frivillighet og profesjonalitet skal vi gjøre Norges kyst – og kanskje andre havområder – tryggere.

Mer å lese på Namdalsavisa: