Ulvedreperen

Tegning: Knut Høihjelle

Tegning: Knut Høihjelle

Flere nyheter

Formo og Kværnø seiret i Tommy Gåsbakks minneturnering

De «gamle» fortsatt eldst

Adrian (18) ga alt for Namsos i lag-NM i judo

– Aldri kjent verre smerte

Adrian (18) ga alt for Namsos i lag-NM i judo

– Aldri kjent verre smerte

Jeg er Vidar. Mitt navn betyr ulvedreper, eller han som drepte ulven, om du vil. For i norrøn mytologi er Vidar, Odins sønn, den som dreper selveste Fenrisulven. Fenrisulven var for øvrig sønn av Loke og bror av selveste Midgardsormen.

Jeg tolker Fenrisulven til å være en metafor for – eller selve symbolet – på frykt. Frykt er kjærlighetens motstykke, og i min virkelighetsoppfatning, roten til all ondskap.

Hvorfor er det krig i verden? Hvorfor er folk rasistiske? Hvorfor er folk i bunnløs sorg? Hvorfor er folk så syke? Hvorfor er mennesker slemme mot hverandre? Hvorfor er mennesker slemme mot dyr? Hvorfor ødelegger vi vår egen planet?

Svaret på samtlige av de ovennevnte spørsmål kan brytes ned til ett eneste ord; FRYKT!

Frykt for det ukjente. Frykten for at det ikke skal være nok til alle. Frykten for å ikke innfri andres – eller egne – forventninger. Frykten for å mislykkes. Frykten for å dø.

Frykt er mer enn bare ondskap, frykt er også en ressurs. Det er jo redselen som holder oss i live mange ganger. Frykt forteller oss om fare, som er vel og bra, men bare når den er reell. I vårt samfunn er vi egentlig tryggere enn noen ganger før, statistisk sett. Når vi lever så overbeskyttede liv, som de fleste av oss gjør i dag, blir ikke frykten nødvendigvis mindre. Vi blir i mange tilfeller like redde for mindre skumle ting. For å kunne forholde oss rasjonelt overfor våre frykter, tror jeg mange trenger å oppsøke ekte frykt. Selvfølgelig under, til dels, kontrollerte forhold.

I mange år trodde jeg hat var kjærlig- hetens motstykke, men jeg har erfart at hat kun er et symptom på frykten. Når man hater noen eller noe, er det fordi man frykter for hva denne personen eller tingen kan gjøre mot seg selv. Eller hva det/den kan avsløre om deg. Gjennom meditasjon og refleksjon har jeg innsett at hver eneste gang jeg har kjent på hat mot andre, har jeg i bunn og grunn bare kjent på mitt eget selvhat. Reflektert tilbake til meg, via andre.

Jeg ønsker å ta et endelig oppgjør med mine største frykter. Hver dag skal jeg møte en form for frykt, og se den rett inn i øynene. Denne uken er det vannskrekken. Jeg bader i den iskalde sjøen hver dag, blir sakte, men sikkert, venn med vannet. Jeg skal riste opp i mine indre demoner og dermed slå et slag for kjærligheten, vår befrier.

Vidar skal nok en gang ut i krigen og ut på slagmarkene. Der skal han oppsøke sin erkenemesis Ulven. En kamp han vet kun kan vinnes gjennom troen på det gode. Han husker mareritt om slanger, hvor eneste utvei var å puste seg gjennom redselen. Han husker mangt et morgenbad, hvor frykten var i ferd med å feste grepet, men hvor motet hadde seiret gjennom det dype åndedrettet

Jeg skal ta meg god tid til å observere dens styrker og svakheter. Analysere hvordan den, helt siden jeg var en liten guttunge, har holdt meg nede. Jeg skal forstå dens natur og bevegelsesmønster. Parallelt med dette, skal jeg samle krefter fra den gode kilde. Jeg skal drikke av kjærlighetens brønn. Kjærlighetenes brønn har evige strømmer, så man kan drikke så mye som hjertet befaler. Helt uten redsel og skam.

Jeg har vært nede i skyggene. Der nede hvor apatien har tatt over, der frykten ble for stor. Jeg har vært beseiret, følt meg livløs. Jeg fikk i mitt svakeste øyeblikk valget om å leve eller dø. Jeg valgte å kjempe tilbake. Jeg valgte livet.

Jeg påstår ikke å sitte med svarene, men jeg mistenker at min historie kan inspirere andre til å ta opp kampen mot sine frykter. Vit i så fall at det er en kamp, som kun kan vinnes gjennom kjærligheten. Kjærlighet overfor deg selv først og fremst. For hvordan kan man elske, og bli elsket, om man ikke elsker seg selv?

Etter mange år med selvhat, apati og tilbakevendende depresjoner, elsker jeg meg selv igjen. Jeg har gjenerobret min iboende sjel. Funnet tilbake til min barnslige lyst, mitt indre barn. Jeg tar nå tak i mitt kjærlighets sverd og lover å angripe ulven med all min kraft.

På vegne av alle levende vesener på jorden, skal jeg, Vidar, «Ulvedreperen», slå livet ut av min egen motstandskraft, med hele mitt hjerte og sjel som innsats. Ved å slette min egen smerte, kan jeg lindre andres. Akkurat som i mytologien skal jeg sette foten ned i hans underkjeve, ta tak i hans overkjeve med begge hender og rive i stykker munnen. Sannhetens time er kommet!

Resten av mitt liv skal leves som kjærlighetssoldat. Mer eller mindre fryktløs skal jeg vandre over slettene. Jeg blir neppe gående alene. Jeg, og utallige andre, skal inspirere resten av jordboerne gjennom vår kjærlighet og skjønnhet, ledet av den universelle elskov.

(we gotta) LET LOVE RULE! – Lenny Kravitz

God helg, KJÆRE LESER!

Mer å lese på Namdalsavisa: