Behovet for fastleger


Fylkeslege Marit D. Kverkild sier med klartekst at noe må gjøres med legesituasjonen i Namdalen. Fylkeslegen har fått en rekke bekymringsmeldinger på sitt bord og det er på sin plass at hun tar tak i saken. Både når det gjelder arbeidsforholdene for fastlegene og pasientene.

En rekke pasienter i Namdalen opplever å måtte forholde seg til en rekke forskjellige leger ettersom mange kommuner er nødt til å benytte seg av vikarer. Det opplever pasientene som belastende, og i verste falt kan det føre til at de får feil behandling. Mange gir uttrykk for språklige problemer med legene. Summen av dette fører til en oppgitthet i befolkninga.

Små kommuner hvor man bare har en til to fastlegestillinger, har problemer med å skaffe seg varige fastlegeavtaler sammenliknet med større kommuner. Det er et nasjonalt problem. Det er ikke unaturlig at det er slik. Legene i de små kommunene føler på et stort arbeidspress og ansvar samtidig som det er langt mer inspirerende å arbeide i større fagmiljø. Slik som eksempelvis fastlegene i Namsos er organisert.

Det finnes små kommuner som klarer å beholde fastlegene gjennom gunstige økonomiske- og gode avspaserings- avtaler, men det koster. Det skal bli interessant å se hva namdalskommunene klarer å komme fram til i samarbeid med fylkeslegen. Kommunene er pålagt å gi innbyggere stabil legeordning. Det er tydelig at ikke alle har det, men heldigvis blir de sett i kortene.

Denne tematikken går rett inn i kommunereform-debatten. Innenfor legedekning er det tydelig at større kommuner kommer bedre ut enn de som er minst, i alle fall kan de minste kommunene være mer sårbare for å få kvalifisert arbeidskraft i framtida.





Mer å lese på Namdalsavisa: