Jeg, en realitystjerne

Flere nyheter

Nummer ni på Beitostølen

– Et skikkelig kick!

Formo og Kværnø seiret i Tommy Gåsbakks minneturnering

De «gamle» fortsatt eldst

Adrian (18) ga alt for Namsos i lag-NM i judo

– Aldri kjent verre smerte

Her i vinter datt en ide ned i skallen på undertegnede. Hva med å padle Namsen i sommer, og hva med å henge på et kamera slik at folk kan se Elvenes dronning fra vannflata?

Jeg syntes det var en knakende god ide. Til min store forbauselse syntes alle andre som etter hvert ble innviet i planen, at det var en tilsvarende god ide (jeg liker egentlig å si at det var en genial ide, men min unaturlig påtatte beskjedenhet gjør at jeg ikke kan skrive det her).

Nå er jeg imidlertid ikke så veldig sikker lenger. På verken ideens godhet, eller lurhet.

Punkt 1: Etter å ha planlagt sommerens store hendelse i lang tid, var det plutselig en tanke som slo meg. Definisjonen på reality-tv er ifølge Wikipedia når personer opptrer som seg selv og handler i virkelige situasjonen i sitt virkelige liv eller i arrangerte situasjoner. Det betyr at jeg og min medsammensvorne på padleturen, Ole Anders Johnsen Fougner, per definisjon blir realitystjerner.

Til sammen har jeg sett maksimalt fem minutter på reality-tv, så jeg vet egentlig ikke hva det betyr. Det eneste jeg har fått med meg er at de som gjør det bra (eller dårlig ut fra hvordan man ser det), ofte får et tilnavn med et vedheng på navnet ut fra hvilket realityshow de har vært med på. Jeg er litt usikker på hva mitt blir. Blir det Kano-Birger, Namsen-Birger, eller det jeg frykter aller mest, Velte-

Birger. For det er en del stryk i Namsen og faren for å velte er absolutt ganske stor.

Det jeg er helt sikker på er at vi fraviker reality-konseptet på ett vesentlig punkt. Verken jeg eller Ole Anders blir stemt ut i løpet av kanoturen.

Punkt 2: Apropos Velte-Birger. Vi hadde sist helg en liten prøvetur nedover et utvalgt strekke av Namsen. Gjennom Namsskogan sentrum. Uten å dra beskrivelsene av den turen for langt, kan vi vel si at det var to søkkvåte, to litt skremte og to litt mindre kjepphøye karer som fisket opp restene av kanoen fra elva etter det padle-

forsøket.

Punkt 3: Her kommer kanskje den aller viktigste grunnen til at jeg nå holder på å sette spørsmålstegn ved genialiteten til prosjektet. Det gjelder kameravinkel. For at det skal vises at vi er i kano på Namsen er det bestemt at kamera skal plasseres høyt opp og langt bak i kanoen mens vi padler. Foruten flott utsikt over elva og områdene rundt vil de som titter innom Namsen Live se en stor, og sikkert tiltakende solbrent, snau-

skalle. Mange timer om dag vil fokus være på den snauskallen, og den tilhører meg. Tilnavnet Snauskalle-Birger klinger ikke godt.

Mer å lese på Namdalsavisa: