NAV ti år - hvem feirer?

Bildetekst Bildetekst 

arkiv



Den 1. juli 2006 gikk startskuddet for den nye etaten NAV. Ti år senere har vi vært gjennom både oppturer og nedturer. Men er det grunn til å feire?

Det som i alle fall er sikkert at behovet for Nav er større enn noen gang: Selv om ledigheten er lav i Trøndelag har den gått betydelig opp i flere andre fylker, som følge av nedgangen i oljesektoren. For å skape nye arbeidsplasser må mange virksomheter omstille seg til nye markeder. Dette vil ta tid.

Samtidig ser vi at altfor mange unge mangler grunnleggende kompetanse, et økende antall nyankomne flyktninger skal ut i jobb, andelen eldre i befolkningen vokser og flere hundre tusen årsverk er ute av arbeidsstyrken på grunn av helseplager.


En del av svaret på hvordan vi skal møte disse utfordringene finnes i stortingsmeldinga om NAV som kom i mai. Hovedtrekkene i meldingen er et mer arbeidsretta NAV, som er raskere på banen og hvor de lokale NAV-kontorene har større myndighet. Vi mener meldinga peker rett vei for Nav de neste årene. Samtidig er mye av dette «gammelt nytt». Så hvorfor har ikke NAV kommet lenger?

En årsak er nok at få på forhånd hadde innsett hvor omfattende etableringen av NAV skulle bli. I forkant hadde NAV Interim, kall det gjerne et midlertidig direktorat, bestående av representanter for kommunene, Aetat og Trygdeetaten, brukt et snaut år på å planlegge den nye etaten. Ingen hadde sett maken. Fortsatt er det bare Norge som har en slik modell.

Forventningene som fulgte var tilsvarende skyhøye. For hvordan skulle det egentlig være mulig for omkring 15 000 statlige og 4000 kommunalt ansatte å få nye kolleger, nye lokaler, nye oppgaver og kontinuerlig opplæring samtidig som produksjonen skulle holdes oppe? Bare opprettelsen av de nye NAV-kontorene innebar over 450 energikrevende lokale sammenslåinger – i snitt tre nye kontorer i uka gjennom tre år! Det var ikke mulig, viste det seg.


Haugene med ubehandlede søknader vokste seg bokstavelig talt meterhøye, og dokumenter kom på avveie. Misfornøyde brukere kritiserte NAV i pressen, og i NAVs internblad fortalte NAV-ansatte at de i sosiale sammenhenger unngikk å fortelle hvor de jobbet. Etter hvert kjente vi også at finanskrisen økte presset på oss. På toppen av det hele skulle en rekke helsetjenester ut av NAV i det som het Helserefusjonsreformen, som riktignok ble levert til rett tid.

Da finanskrisen avtok, begynte det heldigvis å løsne på flere områder: NAV håndterte den store mengden arbeidssøkere, Kvalifiseringsprogrammet var en suksess, og i januar 2011 var nok en reform – Pensjonsreformen – på plass til «rett tid og kost».

Også i Nord-Trøndelag hadde NAV de første årene mer enn nok med å få NAV-kontorene operative og koordinere tjenestene. Men vi greide hele veien å levere i henhold til etatens implementeringsplan. Dette skyldes en enorm innsats fra alle ansatte, men også det gode og aktive samarbeidet vi hele tiden har hatt med KS, Fylkesmannen og fylkeskommunen, og tett dialog med rådmennene.

De første ti årene har klart vært utfordrende, men status i dag er at virksomheten drives mer målretta og effektivt. Vi har blitt flinkere til å få folk i arbeid, til å følge opp sykmeldte, vi har også gjort store framskritt på IT-området – sjøl om vi fortsatt har en vei å gå. Vi har langt mer kunnskap om hva som virker og hvilken kompetanse NAV-ansatte trenger.

Den viktigste lærdommen, som også utgjør hovedbudskapet i stortingsmeldinga, er at NAV i enda større grad må jobbe for å få flere i arbeid og aktivitet. Nesten uavhengig av om våre brukeres utfordringer skyldes helse, økonomi, integrering eller kompetanse, er arbeid en del av løsningen. Det viser all vår erfaring og det støttes av forskning.

Med utgangspunkt i denne erkjennelsen har NAV i Nord-Trøndelag nylig frigjort ti medarbeidere rundt om i fylket, som kun skal jobbe ut mot arbeidsgiverne. Slik håper vi å kunne skaffe oss mer kunnskap om arbeidsmarkedet og arbeidsgivernes behov. Gjennom markedskontaktene styrker vi også våre muligheter for å motivere og støtte flere arbeidsgivere til å bli «mer inkluderende» og benytte NAV som rekrutteringspartner.

For eksempel planlegger vi i disse dager, i samarbeid med NAV i Sør-Trøndelag og Troms, ei jobbmesse i Stavanger. Dette gjør vi for å hjelpe arbeidsgivere i fylket med å skaffe arbeidskraft. Med dedikerte markedskontakter kan vi dessuten gi bedre støtte til bedrifter i omstilling, som vi har gjort ved Nexans i Namsos.

Et annet grep vi mener er nødvendig for å underbygge arbeidsrettinga, er større fagmiljø og mer myndige NAV-kontor. Nord-Trøndelag har i dag mange små NAV-kontor som leverer gode tjenester. Morgendagen stiller imidlertid krav til at NAV kan håndtere en mer sammensatt og delvis også mer krevende brukergruppe, som nevnt innledningsvis.

For å imøtekomme denne utviklinga er det viktig at vi stat og kommune i felleskap søker gode løsninger og videreutvikler NAV-kontorene. Et godt eksempel er NAV Værnes, der fem kommuner har gått sammen – på tvers av fylkesgrensa – for å sikre brukerne i regionen like og bedre tjenester og styrka rettsikkerhet. De ansatte har felles ledelse, de er til stede i alle kommunene, og utfører spesialiserte tjenester for hele regionen.


Dette handler altså om hvordan vi velger å organisere oss slik at vi sikrer kompetente fagmiljøer og ressurseffektive løsninger. Da må vi sette brukerne i sentrum og tenke utover dagens kommunegrenser, og se på naturlige bo- og pendlerregioner i Trøndelag.

Samtidig må vi jobbe for å forbedre brukermøtene enten de skjer ansikt til ansikt eller digitalt. Dagens brukere forventer å kunne velge mellom ulike måter å kontakte NAV på, og at sentrale tjenester er døgnåpne. Ti år frem i tid kan teknologien ha åpnet for muligheter til å levere arbeids- og velferdstjenester på helt nye måter.

Det som uansett er helt sikkert, er at NAV må være endringsvillig og endringsdyktig. Og selv om flertallet av våre brukere klarer seg med gode selvbetjeningsløsninger, telefon og chat, skal alle som trenger det få hjelp og veiledning av oss.

Etter ti år mener jeg altså vi kan peke på flere grunner til å feire. Men vi kan langt fra slå oss til ro. Heldigvis har vi nå et godt grunnlag for å rigge oss for utfordringene vi ser kommer de neste ti årene. Det betyr at brukerne våre vil få flere og bedre selvbetjeningsløsninger, at det blir mer spesialisering i NAVs saksbehandling og at vi jobber for større lokalt handlingsrom og færre NAV-kontorer med mer kompetente fagmiljøer.

Dette mener vi er nødvendig for at vi skal lykkes med å oppfylle visjonen vår: Å gi mennesker muligheter!