Melkebøndene i Nord-Trøndelag ser lysere på framtida enn tidligere

– Folk syntes jeg var «toillåt»

Skjebnevalg: Da Arne Olav Aune valgte å bygge om fjøset for snaut ti år siden, sto valget mellom å satse eller å legge ned. Valget var å satse. Nå kan vi gå inn i fjøset og koble seg på melkemaskinen mens Aune og Trine Samuelsen i Tine Rådgivning diskuterer forkvaliteten.

Skjebnevalg: Da Arne Olav Aune valgte å bygge om fjøset for snaut ti år siden, sto valget mellom å satse eller å legge ned. Valget var å satse. Nå kan vi gå inn i fjøset og koble seg på melkemaskinen mens Aune og Trine Samuelsen i Tine Rådgivning diskuterer forkvaliteten.

Hjerne og hjerte: Arne Olav Aune viser fram roboten som ordner det aller meste i fjøset.

Positiv: Landbruksdirektør Kirsten I. Værdal hos fylkesmannen er positiv til utviklinga hun ser innenfor melkeproduksjon i Nord-Trøndelag.

For sju år siden ble Arne Olav Aune den første melkebonden i Grong med robotfjøs. Det har vist seg å være et smart valg.

HARRAN: En fersk undersøkelse gjennomført blant melkebøndene i Trøndelag, Møre og Romsdal og Troms, viser nemlig at det er melkebønder med robotfjøs som er mest fornøyd med tilværelsen.



  • Les mer om undersøkelsen her:

    Færre, men gladere bønder

    Landbruksdirektør sammenlikner overgangen fra båsfjøs til robotfjøs med overgangen fra håndmeling til maskin-melking.





Noe 41-åringen fra Aune rett nord for Harran nikker gjenkjennende til.

– Etter jeg installerte robotfjøs, har jeg fått mer frihet, forklarer han mens kyrne passerer oss på veg inn og ut av fjøset.

Det var særlig hensynet til ungene, men også økonomiske insentiver som gjorde at han for snaut ti år siden bestemte seg for å skaffe robot. Og legge om til økologisk drift.


Skeptiske naboer

– All aktivitet som ungene er med på, skjer jo i fjøstida. Så valget den gang var mellom å installer robot eller å slutte, forteller melkebonden.

Og det var ikke bare heiarop å høre fra sambygdingene da han som den aller første melkebonden i Grong skaffet robot.

– Folk i bygda, men også andre bønder, syntes jeg var «toillåt». Robotfjøs var for store bruk, mente de den gang, forteller Aune som nå produserer rundt 280 tonn melk i året.

Noe altså Aune ikke trenger tenke på. For når det er tid for melking fikser roboten det. Og kyrne går altså fritt inn og ut av fjøset og ned til Namsen hvor de noen ganger tar seg et bad.


Foret er det viktigste

Når NA er på besøk, er Aune i ferd med å avslutte et møte med fagrådgiver Trine Samuelsen Lænd i Tine Rådgivning.

I undersøkelsen kommer det fram at nettopp Tine er melkebondens viktigste leverandør av kunnskap.

– Min jobb er å gå gjennom ulike data med bonden. Vi ser blant annet på økonomi, produksjon og næringsinnhold i det foret bonden høster selv. Slik kan vi supplere med riktig type kraftfor for å få best mulig melk, forteller Lænd.

– Vi må variere type kraftfor hvert år, fordi kvaliteten på høyet varierer. Og jeg trenger ofte annet for enn han på nabogården, legger Aune til.

De er begge enige om at det meste av arbeidet nå ligger utenfor fjøset.

– Melka blir ikke bedre enn foret kua spiser, smile Lænd.

Men selv om det nå går bra for mange melkebønder, så ser både rådgiveren og melke- bonden noen små negative trekk med utviklinga.


Mindre liv på jordene

– Jeg merker jo at det er betydelig mindre liv i bygda nå enn for noen år siden. Det er ingen ute på jordene når jeg kjører forbi. Så kommer jeg på at det er jeg som leier jorda, sier Aune.

– Når jeg får tilbud om å leie jord, er det fordi noen legger ned. Jeg ville heller hatt kolleger enn mer land å drive.

Lænd sier det er mange ensomme bønder.

– Flere av de jeg møter har kun meg å diskutere med. Det er et ensomt yrke for mange.

Mer å lese på Namdalsavisa: