Jeg stemmer i alle fall for fritt skolebrødvalg

arkiv

Med myndighetenes velsignelse har jeg fått lov til å være egoist i fire uker nå i sommer. Ved rehabiliteringssenteret på Røros lever du rett og slett i en boble med tid til trening, nyttig informasjon og ikke minst kostholdsopplæring. Og den norske velferdsstaten betaler for egotrippen din. Så hjertelig takk til alle glade skattebetalere, inkludert meg selv!

Nå oppdaget jeg raskt at kostholdet mitt ikke var så hakke galt fra før. Husets egen kostholdsekspert – kjerringa – har i mange år allerede fôret meg med alle tenkelige lettprodukter. Nettopp fordi jeg ikke har vært så lett selv. Det er lettmelk, lettsmør, lettøl, lettleverpostei, lettservelat, lettpotet, lettbanan, lettrødvin og Gud vet hva det kalles alt.

Ergo var jeg ganske godt rustet til den første undervisningstimen med vår svenske ernæringsfysiolog Svante. For øvrig en ganske fargerik, voksen mann som snakket om at «ni bør eta mycket fiber, før då skjiter ni godt!».

Riktig kosthold betyr blant annet fire, regelmessige måltider hver dag: frokost, lunsj, middag og kveldsmat. Og det fikk vi til faste tider på rehabiliteringssenteret. Bortsett fra på lørdag og søndag. Da var lunsjen kuttet ut. Vi fikk i stedet beskjed om å smøre oss lunsjpakke under frokosten og spise den for oss selv i helga.

Jeg har en mistanke om at ørene mine har et lite filter for kostholdsråd – noe fruen nok kan bekrefte – for akkurat dette hadde jeg ikke fått med meg. Så den første lørdagen på Røros sto jeg der uten lunsj, helt utsultet. Jeg følte meg så tynn og liten at jeg fryktet sensoren på den automatiske døråpneren ikke ville slå ut på meg.

Men lykken var at det lå en Rema 1000-butikk knappe hundre meter nedenfor «rehaben». Sulten styrte mine magre skanker rett ned dit. I håp om kanskje å få lurt med meg noen grilla kyllingklubber eller noe annet godt bort på rommet mitt.

Men jeg fant ikke noe som fristet en utsultet stakkar. Før jeg kom til glassdørene som skjulte wienerbrød, skolebrød og andre, sunne godsaker. Målbevisst søkte hjernen min den retningen. Høyrehånda var faktisk i ferd med å strekkes ut mot det feiteste skolebrødet da jeg snudde litt på hodet. Og jeg så rett inn i det smilende ansiktet til Svante!

Så jeg strøk forbi kakeskapet og gikk raskt videre. Fant meg et Vi Menn-blad og lurte en pakke med de nye, påsmurte lefsene fra Lierne under bladet, betalte og gikk ut. Men episoden ble pussig nok helgas snakkis ved «rehaben» på Røros.