Hva gjør helsesøstre på skolene?

Ida Uldal FOTO: BJØRN TORE NESS
(Foto: Bjørn Tore Ness)

Ida Uldal FOTO: BJØRN TORE NESS Foto: Bjørn Tore Ness

JEG ØNSKER at alle elever skal ha mulighet til å komme med sine bekymringer til helsesøster før det utvikler seg til å bli et problem. Samtidig som allerede oppståtte problemer avdekkes tidlig. Dette kan vi få til ved å ha helsesøstre som er tilstede på skolene.

SKOLEHELSETJENESTEN ER elevenes egen helsetjeneste, der jobber blant annet helsesøster, familieterapeut, ungdomskontakt og psykolog. Den skal være lavterskel, altså at den er lett tilgjengelig og uten behov for en henvisning. Det er en lovpålagt tjeneste og kommunene har ansvar for at den driftes forsvarlig.

HELSESØSTRE I skolehelsetjenesten tilbyr blant annet helseundersøkelser (vaksinering, veiing og måling mm.), samtaler med enkeltelever, «åpen dør», helseopplysning i grupper/klasser og tverrfaglige møter. På skoler der helsesøster er mye til stede er det større rom for å gjøre alt dette. Hvor ofte helsesøster er på skolene bestemmes gjerne ut ifra elevantall. Helsesøstre er helt avhengig av å ha et godt samarbeid med skolen, og er man til stede har man mulighet til å være med i planleggingen av relevant undervisning, grupper, temadager, foreldremøter og mer. Dessverre er det på landsbasis slik at det er få skoler som har en slik helsesøsterdekning at alt dette er mulig.

FOLKEHELSEINSTITUTTET ANSLÅR at 15–20 prosent av barn og unge mellom 3–18 år opplever symptomer på psykiske lidelser som angst, depresjon og atferdsforstyrrelser. Halvparten av disse, cirka 8 prosent, har så alvorlige symptomer at det tilfredsstiller kravene til en diagnose. Andelen som rapporterer om psykiske helseplager øker. Ikke alle som kommer til helsesøster med symptomer på for eksempel depresjon har dette, men mange har det vanskelig. Ofte kan det være nok å få høre at det er normalt å kjenne på disse følelsene, få et klapp på skuldra for å ha tatt kontakt og få konkrete tips på hva som kan hjelpe, samt tilbud om å komme igjen.

REGJERINGEN HAR i årene 2014–2016 bevilget tilsammen 667 mill. kroner som økning i de frie inntektene til kommunene for å styrke helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Men uten øremerking og rapporteringsplikt har man ikke egentlig oversikt over hva pengene blir brukt til. Totalt sett har ikke helsesøstertilgjengeligheten økt nevneverdig.

ELEVENE SELV ønsker helsesøster tilgjengelig på skolen. Det er ikke alt som kan vente til torsdag i partallsuker, noe er greit å få avklart med en gang før det eskalerer og i verstefall gjør dem syke. Tillitt skapes ved tilstedeværelse og kontakt.

Framtidas viktigste ressurs er ikke olje og fisk, det er barna våre. Vi vet at det å investere i god oppvekst, god helsetjeneste og god skole for de nye generasjonene er en god samfunnsøkonomisk investering. Arbeidet med å forebygge fysiske og psykiske plager hos barn og ungdom starter lenge før de banker på døra, men da må man jammen være tilstede. Jeg gleder meg til å komme på jobben min i skolehelsetjenesten 2 dager i uka, samtidig som jeg drømmer om at alle elever skal ha tilgang på en helsesøster hver dag.


En nasjonal rapport om skolehelsetjenesten viser at:


Elevene ønsker helsesøster på skolen som en trygg, støttende og kompetent samtalepartner.

Elevene er opptatt av både fysisk og psykisk helse, og at helsesøster har kompetanse på begge deler.

Ungdommene ønsker helsesøster mest mulig til stede på skolen, og vil ha en person de kjenner – da har de tillit til tjenesten.

Elevene mener at helsesøster kan tilby noe annet enn andre voksne.


(Helsedirektoratets forslag til normtall: 300 barneskoleelever eller 550 ungdomsskoleelever, eller 800 videregåendeelever pr 100% helsesøsterstilling).


Mer å lese på Namdalsavisa: