Fra himmel til helvete

arkiv

Ukeslutt

Bastian Øien Alstad

Journalist

«Tickets, tickets» lød det fra hvert bidige gatehjørne i den franske havnebyen Marseille. Det var torsdag ettermiddag og bare timer igjen til semifinale i EM – og det som skulle bli en festaften for hele den franske befolkningen. Selv sto jeg på en stol inne på Stade Vélodrome, midt mellom gærne, glade og letta franskmenn, da dommeren blåste av kampen. «Les bleus» hadde slått Tyskland 2–0. Den lange gåturen opp mot Stade Vélodrome i forkant av kampen fikk meg til å tenke på terroren som rammet Paris i fjor. For blant seierssikre tyske fans og spente franskmenn, vandret tungt bevæpna politifolk. Og de var over alt, og nærmest marsjerte rundt fansen med skuddsikre vester.

Etter flere år med kaos og dårlige resultater hadde altså Frankrike slått den regjerende verdensmesteren. I gatene feiret glade franskmenn, mens skuffede tyskere holdt opp plakater med «final-tickets for sale» – skrevet på med sprittusj. Tutende scootere, franske flagg, korpsmusikk, og franskmenn i seiersrus løp rundt og feiret, mens sirenelyder ulet fra alle kanter i den klamme luften i Marseille. Endelig hadde Frankrike fått noe å juble for. Men senere skulle de treffe bakken med et brak.

Finalebilletten var i boks. Sist gang de var i finale i et mesterskap var i 2006 – i nettopp Tyskland. Det endte med tap. Denne gang, trodde jeg med hånden på hjertet, at Frankrike skulle gå helt til topps.

Portugal klarte ikke å slå ett eneste lag i gruppespillet. Ikke Island, ikke Ungarn, og ikke Sveits. Men i finalen var de altså.

Ut av intet kom Eder og avgjorde EM-finalen 2016. Eder, som spiller i den middelmådige franske klubben Lille. Fotballkampen hadde en nerve, for all del. Men gud, så kjedelig. Det eneste jeg kommer til å huske før 113 minutters spill er møllen som satt på Ronaldo, og fikk seg egen Twitter-profil.

Portugal fikk i alle fall sin søte revansj etter å ha tapt EM- finalen på heimebane mot Hellas i 2004. I år var det franskmennene som måtte kjenne på akkurat den samme skuffelsen. Dessverre skulle det hele bli mye, mye verre for landet.

En knapp uke senere ble Frankrike igjen rammet av terror, da en lastebil kjørte inn i en folkemengde og drepte over 80 personer på deres egen nasjonaldag.

Det var ikke slik jeg trodde det skulle ende. For en uke siden feiret jeg finaleplass med franskmennene.

Nå er det noe annet enn fotball og sport som er viktig i Frankrike. Og resten av Europa.