Gammelt brev-vennskap ruster aldri

Spreke damer: Aud «Tulla» Raaen (til venstre), Grethe Dahl og Bitten har opplevd mye sammen i nesten 70 år. Det hele startet med at Grethes og «Tullas» kusine Aud Margrethe Haugmo svarte på en brevvenn-annonse fra Bittens klassekamerat.

Spreke damer: Aud «Tulla» Raaen (til venstre), Grethe Dahl og Bitten har opplevd mye sammen i nesten 70 år. Det hele startet med at Grethes og «Tullas» kusine Aud Margrethe Haugmo svarte på en brevvenn-annonse fra Bittens klassekamerat.

FEMTE LEDD: Lille Noomi (i hvit genser) tilhører femte generasjon i den nå 70 år lange historien. Pappa Kjartan håper at hun og de andre barna vil føre den dansk/norske-arven fra Bangsund og Vedde videre. Fra venstre ser vi Vilda Nilsson, Alicia, Evan, Noomi, Kjartan og Richard Raaen.

HEMNA: Ingen kan teksten til Bangsund-sangen bedre enn Bitten. «Når kveldssolen synker bak Hemnafjell» har hun sunget mange ganger. Her sammen med Richard Raaen.

En annonse der ei dansk jente søkte norske brevvenner like etter krigen. Så lite skulle til for å endre livene til danske Bitten og en familie fra Bangsund.

BANGSUND: Den danske jenta fra Vedde fikk nemlig mer enn hundre brev fra norske barn. Selv for ei kontaktsøkende lita jente, var det mer enn hun kunne håndtere.

Så for at ingen nordmenn skulle føle seg forbigått, ble de fleste brevene delt ut til jentas skolekamerater.

I bunken som ble delt ut, lå det et brev skrevet av Aud Margrethe Haugmo fra Bangsund. Dette brevet ble gitt til 11 år gamle Senna Gyde Carlson. Eller som hun sier når vi hilser på henne i hagen til Richard Raaen i Bangsund.

– Her heter jeg Bitten, svarer den nå 81 år gamle kvinnen på flytende trøndersk.

Alltid vært der

Historien som Aud Margrethe Haugmo startet for 70 år siden lever fortsatt. Den lever gjennom hennes kusiner. Deres barn, barnebarn og oldebarn. Og den lever gjennom Bitten, hennes barn og barnebarn.

– Danskene har alltid vært der, forteller Kjartan Raaen som er sønnen til Richard.

Han har tatt med seg samboer og barn fra Umeå for å være til stede på denne hagefesten. Bitten har tatt med dattera og ektemannen til Norge. Til sammen er det 25 personer i hagen denne ettermiddagen.

– De er ikke familie, men de er blitt det. Uansett hvor vi dro på ferie da jeg vokste opp, så skulle vi møte danskene. Enten i Danmark eller her i Norge. Noe annet var utenkelig, sier 34-åringen som jobber som hjelpepleier i Sverige.

Nye generasjoner

Denne gang var det viktig for han å delta. Da han sammen med 13 andre slektninger dukket opp på Bittens 80-årsdag i fjor, var det nesten ti år siden han hadde sett «danskene» sist. Men som med egen familie – det er aldri for sent å ta opp kontakten.

– Men vi må gjøre det på vår måte. Og det gjør vi. Vi gjør litt andre ting og omgås på en litt annen måte enn generasjonene over oss, sier Kjartan og gir Bittens datter en klem.

– Og når barna våre forhåpentligvis viderefører vennskapet, så må de gjøre det på sin måte, legger han til.

– Dere hadde bil

Men hvordan endte de to opp i denne hagen? Det var Grethe Dahl (84) og Kjartans bestemor Aud Raaen (88) som brakte brevvennskapet videre etter at Bitten hadde besøkt Bangsund noen ganger på 50-tallet.

Fram til da hadde også Aud Haugmo besøkt henne i Danmark, men de gled sakte fra hverandre.

– Dere hadde bil, og dermed ble det lettere for dere å opprettholde kontakten, forklarer Bitten og ser på de to venninnene fra Bangsund.

Tøff sommerjobb

Familiene til de tre damene vokste sakte, men sikkert. Det samme gjorde vennskapet. Richard Raaen hadde sin første sommerjobb i Danmark. Som håndlanger i selskapet til Bittens far.

– Det var et sjokk for en lyshudet gutt fra Norge. Arbeidsdagen startet med en «kold øl» klokka halv sju om morgenen. Jeg jobbet ute hele dagen, og da jeg kom heim den ettermiddagen var hele ryggen en stor blemme etter all sola, forteller han i dag.

– Hadde du drukket øl på en dansk arbeidsplass i dag, hadde du fått sparken, skyter Bittens datter inn og minner ham på at begge land har endret seg på mange måter gjennom årene.

Historiene er mange. Smilene i hagen denne ettermiddagen, er det enda flere av.

– Utrolig

– Bangsund var jo nærmest en liten by den gang – med flere butikker og kafeer. Og vi måtte sjekke livet på alle, forteller Bitten.

– Jeg husker da jeg kom heim etter å ha vært i Bangsund, så trodde ikke foreldrene på meg. Jeg fortalte om steiner (fjell) som var større enn møller. Enden på den historien var at far pakket bilen og så kjørte vi til Bangsund, smiler Bitten.

– Enn at vennskapet har holdt så lenge, sier Grethe og Aud og ser bort på folk i hagen som koser seg med mat, drikke og hverandres selskap.

– Det er egentlig helt utrolig.

Mer å lese på Namdalsavisa: