– Dette er helt klart vår favorittplass

Ytterst på Ytter-Vikna ligger det ei lita kirke – ei tidligere skolestue. Her ble det holdt bryllup tirsdag.

NÆR FAMILIE: Da ekteparet Mona Kjønsø og Marlon Sandholm giftet seg i Valøy Kirke i går, var det et lite bryllup med bare de alle nærmeste. 

SJØLUFT: Valøy Kirke ligger like ved sjøen, og ekteparet Mona Kjønsø og Marlon Sandholm elsker plassen. 

SKOLESTUE: Valøy Kirke var tidligere skolestue, men ble omgjort etter skolens nedlegging. 

REISTE LANGT: Mona Kjønsø og Marlon Sandholm reiste fra Lofoten til Valøya for å gifte seg. 

arkiv

VALØY: Et rolig og intimt bryllup, med brudeparets nærmeste familie – perfekt for den lille kirka ytterst utpå Vikna.

– Jeg er født og oppvokst på Rørvik, mens bestemora mi vokste opp på Valøya. I tillegg har vi hytte i nærområde, og jeg har derfor mange minner fra plassen, forteller bruden, Mona Kjønsø.

Hun sier det derfor var ganske naturlig at hun og Marlon Sandholm skulle gifte seg i Valøy Kirke.

– Vi begge elsker å være her. Dette er helt klart vår favorittplass, sier Kjønsø.

Farens hytte ligger i nærheta av Valøy Kirke, men ikke på samme grunn. Brudeparet måtte derfor over sjøen med båt for å gifte seg.

– Det var vel bare flaks at motoren klarte seg i dag, flirer bruden.


Nærmeste familie

Da vi snakket med Mona Kjønsø tidligere denne uka, var det bare den aller nærmeste familien som skulle komme i bryllupet.

– Vi har begge barn fra før, til sammen blir det hele åtte stykker. Det ble vanskelig å få det til en dag det passet for alle. Det er derfor bare fem av dem som er med, sier hun.

Hun fikk seg likevel en liten overraskelse i går, da faren hadde ordnet flere gjester til selve bryllupet.

– Jeg kontaktet bestevenninnen hun hadde i barndommen, i tillegg til en dagmamma. Og Mona hadde ingen aning om at de skulle komme, sier Sverre Kjønsø.

Mona Kjønsø sin tilknytningen til barndomsbygda fortsatt er sterk, og hun forteller om viktigheita ved å ikke glemme røttene sine.

– Grunnen til at vi gifter oss nettopp her er jo på grunn av familie, heimplass og historie. Også er det jo kjempefint her.


Verdifull historie

Folk jobbet med å få et kapell ut til Valøya allerede på 1940-tallet, men uten mulighet til å finansiere bygget ble planen lagt på is.

På midten av 1960-tallet var en større skoleregulering på tur i kommunen, og skolen på Valøya ble derfor lagt ned. Etter litt omgjøring ble bygget offisielt innviet til et kapell i 1972.

Det var snakk om frittstående tårn, eller et innebygd tårn i kapellet. Men bygget måtte omgjøres så rimelig som mulig, og mangler derfor både spir og kirkeklokke, noe bruden selv mener er helt greit.

– Vi trenger ikke noe moderne og flott, det er jo kjærligheten som skal feires, sier Mona Kjønsø.