Hva slags politi er best?

Innspill: Bente Estil
Ordfører Lierne (Ap)

Innspill: Bente Estil Ordfører Lierne (Ap)

Kjetil Vinje ¬ UP ¬ FOTO: BJØRN TORE NESS

Innspill

Bente Estil

Ordfører Lierne (Ap)

Hva er behovet for hver enkelt kommune, og hva er best for min kommune? Disse spørsmålene har politimesteren i Trøndelag, Nils Kristian Moe, bedt oss i kommunene å svare på. Det kan vise seg at vi her vil ha noe ulik oppfatning på hva som er best, det blir da interessant å se hvilke argumenter og synspunkter som blir hensyntatt til slutt

Hva slag politi vil vi ha, og hva er best for Lierne? Jo, det er «tilstedeværelse av et kompetent og effektivt lokalt nærpoliti der befolkningen bor, og samtidig utvikle gode fagmiljøer som er i stand til å møte dagens- og morgendagens kriminalitetsutfordringer».

Dette er målet med politireformen, nærpolitireformen, og det skulle vel således være ganske klart hvordan vi vil ha det i våre kommuner. For meg er et nærpoliti tett bundet opp til nærmiljøet, lag og foreninger og et godt samarbeid med kommunen.

Videre er det viktig for meg og min kommune, slik målet med reformen sier, med tilstedeværelse. Dette sikrer god lokalkunnskap gjennom at politiet har god kontakt med lokalsamfunnet og innbyggere som bor der.

Tilstedeværelse sikrer mange kontaktpunkter mellom politiet og innbyggerne og gir politiet et godt innsyn i lokalsamfunnet og over samfunnsutviklingen i kommunen. Dette er viktige forutsetninger for legitimiteten og autoriteten til politiet. Et politi som kjenner sine nærmiljø og som arbeider oppsøkende i samarbeid med kommunen er den beste måten å jobbe forebyggende på.

Dette gjelder i forhold til mange områder, rus, kriminalitet, ekstremisme og radikalisering. Nærhet til menneskene og samfunnet vil være med på å sikre at det ikke utvikler seg uheldige kulturer, man kan det «onde ved roten» før det får lov til å vokse og gro.

I diskusjonsgrunnlaget som var utgangspunkt for dialogmøtet mellom kommunene og politimesteren den 15. juni, foreslås tre tjenestesteder i tjenesteenheten Namdalen; Nærøy, Namsos og Grong. Dette er sentrale steder i regionen og helt naturlige tjenestesteder, samtidig som de dekker store deler av befolkningen i Namdalen.

Men hva med resten? For Lierne vil dette føre til at vi i stor grad kan sette et negativt fortegn foran det jeg over har beskrevet som det politi vi vil ha og det som er best for min kommune. Jo da, jeg har forståelse for at verden endrer seg og at avstandene i dag på mange måter blir mindre og mindre. Jeg har også forståelse for at politiet skal jobbe annerledes, være mer ute i bil og således mer tilgjengelig for mange.

Men, avstanden fra Grong og innerst i Sørli er nesten 150 km, og jeg har dessverre litt vanskelig for å se for meg patruljebilen tar så mange turer for å være «synlig og tilgjengelig». 90 prosent av innbyggerne i et distrikt, altså Trøndelag, skal nå et tjenestested innen 45 minutter heter det i føringene i politireformen. Dette vil nok oppnås slik det er foreslått, men skal vi godta at det gang på gang er folketall og kjøttvekta som skal telle?

Vi skal ha levende distrikter og da må spesielle hensyn kunne tas, slik det ble gjort da Heimevernet omorganiserte seg i 2009 og ingen områder skulle være under 149 mann og Lierne ble opprettholdt med 100 mann. Begrunnelsen var de spesielle utfordringer med store avstander både internt i kommunen og eksternt, og ikke minst 6 grenseoverganger.

Dette er noe jeg mener gjør forholdene spesielle her i grensetraktene i min fjellkommune. Jeg vil også ta med at det er gjennomført et pilotprosjekt med svensk politi for å se på hvordan norsk og svensk politi kan samarbeide over grensen.

Dette har ført til at det nå ligger et lovforslag som skal opp i Riksdagen om «samtjenestegjøring» av politiet på begge siden av grenser. Dette vil kunne gi muligheter for både oss og for «glesbygden» på svensk side. Men da må vi naturligvis ha et politi til stede.

Svaret mitt på hva som er best for min kommune er vel da rimelig klart, et nærpoliti med tilstedeværelse. Med de momenter som jeg har tatt med håper jeg at Lierne blir vurdert ut ifra våre spesielle forhold.

Mitt utgangspunkt er alltid å se etter det positive så lenge det er mulig, det gjør jeg også her. At det i diskusjonsnotatet er skrevet «Muligheter for å bruke virkemidler for å få tjenestepersonell til å bosette seg i Lierne» velger jeg å tolke dit hen at våre forhold allerede er vurdert som spesielle. Så håper jeg at det til slutt blir vurdert slik at Lierne blir et tjenestested i Namdalen, med et godt og utstrakt samarbeid både over grensen, og naturligvis som en del at den totale politiressursen i Namdalen og i Trøndelag.

Mer å lese på Namdalsavisa: