Torpedert av ubåt og bombet av fly - men Svend endte opp som los for kongen

FRA NORDEITRAN TIL KONGENS BÅT: Som 16-åring startet Svend Kristian Holum sin sjømannskarriere i åpen båt på lofotfiske. 49 år senere avsluttet han sjømannslivet som los på kongeskipet KS Norge.

FRA NORDEITRAN TIL KONGENS BÅT: Som 16-åring startet Svend Kristian Holum sin sjømannskarriere i åpen båt på lofotfiske. 49 år senere avsluttet han sjømannslivet som los på kongeskipet KS Norge.

DRAMATISK KARRIERE: Sjømannskarrieren til Svend Holum kunne fort ha endte fort. I 1917 ble båten han var på torpedert av en tysk ubåt. Senere ble han to ganger bombet av engelske fly.

KYSTLOS SOM 24-ÅRING: Etter å ha jobbet hardt og målrettet fikk Svend sitt kystlossertifikat på strekningen Trondheim-Oslo i en alder av 24 år.

Bondesønnen Svend Kristian Holum fra Nordeitran i Gravvik endte opp som los på kongeskipet KS Norge. Der fikk han det ærefulle oppdraget med å lose kongen og hans skip under signingsferden i 1958.

Gravvik: Historia om sjømannen Svend Kristian Holum fra Nordeitran i Gravvik er ei historie med mye dramatikk. Han ble torpedert av en tysk ubåt, og han ble to ganger bombet av engelske fly. Men det er også hyggeligere hendelser i et langt sjømannsliv. Han var blant mye annet også flere ganger los på kongeskipet langs kysten. Blant annet når Kong Olav la ut på signingsferd opp langs kysten i 1958.

Det var i utgangspunktet ikke mye som pekte mot en lang og innholdsrik karriere som sjømann når Svend ble født i 1893 som gårdssønn på Nordeitran. Selv om faren ville at han skulle overta heimgården var det sjøen som lokket for den unge Svend. Han skulle bli sjømann.

Det resulterte blant annet at han som 16-åring reiste på lofotfiske i åpne fembøringer. Etter hvert eide han sin egen fembøring, og endte til slutt opp med ei fiskeskøyte.

Men unggutten fra Nordeitran ville mer. Han ville ut i verden, og han ville bli offiser på stor båt. Derfor tok han seg hyre på lokale skuter for å samle fartstid, og i 1916 tok han eksamen i navigasjon ved Trondheims Offentlige Sjømannsskole. Året etter, allerede som 24-åring, hadde han et rykende fersk Kystskippersertifikat i lomma.


Torpedert i Biscaya


1917 var også året da den unge sjømannen for første gang fikk føle krigens redsler. Han mønstret på som matros på DS Brode som gikk med kull fra Cardiff i England til Gibraltar. Dette var under første verdenskrig. Tyskerne hadde mange undervannsbåter i sving i Biscaya og dette var ei farlig reise. Resultatet ble da også at DS Brode ble torpedert 19. mars av en ubåt, og skipet gikk ned.

Mannskapet måtte gå i livbåtene, og ble til slutt reddet av franske kanonbåter og brakt inn til Brest i Frankrike.

– Alt av eiendeler var borte, og faren måtte innom visekonsulen i Le Havre for å få seg et midlertidig pass, forteller Svends sønn Thorbjørn som har skrevet ned slektshistoria til familien som blant annet inneholder et langt kapittel om faren Svend.


Loslære


Etter å ha kommet heim til Norge igjen ble det loslære hos Nordenfjeldske Dampskipsselskab i Trondheim, og allerede før 1918 var omme hadde sjømannen fra Gravvik lossertifikat for hele strekningen fra Kristiania til Trondheim.

– Hvor normalt det var er jeg usikker på. Vanligvis gjaldt lossertifikatene bare på deler av strekninga, men han beholdt sitt sertifikat så lenge han arbeidet som los. Vi har fremdeles den håndskrevne losbeskrivelsen hans for strekningen, forteller Thorbjørn.

Den gangen var losene ansatt hos rederiene, og etter å ha jobbet i Nordenfjeldske i mange år fikk han tidlig i 1940 stilling som los i rederiet Wilhelm Wilhelmsen i Oslo.

Da krigen brøt ut tok tyskerne kontroll over alle båter i Norge, og det ble etter hvert en farlig oppgave å føre skip opp og ned langs kysten. Norske båter ble flere ganger angrepet av allierte fly, og for Svend skjedde dette to ganger.


Bombet ved kai


Først gang Svend Holum opplevde å bli bombet var ved kai i Haugesund på høsten i 1940.

Fem engelske bombefly slapp et stort antall bomber over skipet MS Taiwan og over kaiområdet.

Heldigvis omkom ingen, men 16 ble skadd. Én av disse var Svend.

Han fikk fjernet splinter fra flere steder på kroppen, men en stor splint som sto i lungespissen ville sykehuset ikke fjerne og den hadde han resten av livet.


På sjøen igjen


Etter å ha blitt friskmeldt var det tilbake på sjøen igjen.

– Han hadde ikke annet valg. Dette var jobben hans, og det var dette han kunne, sier Thorbjørn.

I 1942 ble nok en gang skipet han var om bord på angrepet av engelske fly. Denne gang i rom sjø. Skipet ble satt i brann av bombene, men hellet var med besetninga, og kun en av mannskapet fikk en lettere skade.

Man kan i dag bare tenke seg dramatikken om bord når flyene angrep. Brannen som bombene startet ødela styrehuset, og skipet ble etter hvert uten styring.

Losen Svend og kapteinen på båten fikk etter hvert på plass en midlertidig styring fra akterdekket, og klarte å styre MS Ferndale inn i Jøssingfjorden der brannet etter hvert ble slokket.

– Det meste av disse historiene er noe jeg har funnet ut når jeg startet å forske på slekta. Dette var ikke noe min far snakket om. Men det er dramatiske historier, sier Thorbjørn.

Han husker selv litt fra krigen, og ikke minst husker han etterkrigstida.

– Det var ei tid der mange helter ble hedret. Men det var mange som ikke fikk den hederen de kanskje fortjente i etterkant av krigen, sier Thorbjørn.

For Svend kom kanskje denne hederen i form av oppdragene han hadde som los for kongeskipet KS Norge etter krigen.

Mest stas var utvilsomt signingsferden nedover fra Trondheim til Oslo etter signinga i Nidarosdomen 22. juni i 1958.

Dagen etter signingen startet det ærefulle oppdraget for Svend. På en ellevedagers lang tur var de innom de aller fleste store byene langs kysten. Alle byene pyntet til fest, og med store kortesjer av småbåter som fulgte kongeskipet inn til havn.

Bare dager etter heimkomsten til Oslo var en 40 år lang loskarriere over, og Svend fikk like etterpå Kongens fortjenstmedalje for innsatsen som los i krigstid og i fredstid.

 

Mer å lese på Namdalsavisa: