I vannkoppenes tegn

arkiv

FERIE ER oppskrytt. Svigerinner, svigermor, 200 mil i bil og vannkopper. Jeg får vel si som Kirsti Sparboe: «En sommer er over ...» - heldigvis.

INNLEDNINGA VAR som hentet ut fra en dickensk roman – nød og elendighet. Under ett døgn etter e-posten var blokkert og telefonen satt på lydløst ble huset invadert av to svigerinner med hvert sitt skrikende barn.

Lukta av babybleier, grøt og morsmelkerstatning lå som en klam tåke over hele huset før noen rakk å si Nan. Min svoger satt mutt i sofakroken og ønsket seg heim til Sørlandet, men som ekte mannfolk vet vi å gjøre gode miner til slett spill. Vi satte oss lydig bak rattet i hver vår bil og rattet oss nordover mot midnattssolens land. Til svigermor. Med i alt sju unger, tre kjerringer og stappfulle biler ble det en lang og klam tur.

« ... men minnene om den består»

At vindusviskerarmen på førersida brakk på Saltfjellet, mens alle himmelens sluser sto åpne må sees som en bagatell mot det som skulle følge.

ETTER TO døgn hos svigermor kom utbruddet brått og uten forvarsel. Alle som har hatt vannkopper vet at det klør, og det klør mest på steder der du vanligvis ikke klør deg i det offentlige rom

– Pappa, jeg klør i rumpa, sa dattera på snart fire. Høyt. Veldig høyt.

Vi befant oss på et kjøpesenter i Narvik sammen med omkring 1.000 andre mennesker som synkront snudde på hodet og trakk på smilebåndet.

Jeg gløttet på avkommet som hadde fått noen merkelige prikker i ansiktet, prikker som ikke var der før frokost, og som ikke skyldtes syltetøy.

– Ssjj, vennen, pappa skal kjøpe salve snart ...

–Jammen pappa, jeg klør i rumpa nå, pappa kan du klø?

Rumpekløing på kjøpesenter krysser selv min grense, men det var tydelig at en retrett via apoteket til svigermors gjesterom var nært forestående.

DERETTER FULGTE de andre i flokken på som Wessels «døtre seks og sønner tolv» med feber, byller og utslett.

Det gikk med et treliters spann med hvitvask – sinkliniment, en bataljonsforpakning paracet og en uhorvelig mengde vaskepulver før ting normaliserte seg. Nå hadde det gått 19 av mine 21 døgn med sommerferie i denne runden. Det som kan kalles feriedelen av ferien ble en tur til Gäddede på dag 20 for å kjøpe snop. På vegen heim kastet to av ungene opp i bilen ... og nå sist mandag var heldigvis ferien slutt.

« ... men vi skal sees igjen til neste ååååååår».

Ha en fin høst.