Heks ble suksess

Favoritten: Krasjbåtene er er sjefens favorittaktivitet i familieparken. Her slår Turid Bredesen Godejord av en liten prat med sesongarbeider Erling Brekk (18), som har sin første sommer i parken. 

arkiv

TRONES: To minutter før familieparken åpner sniker vi oss inn dørene foran den mer enn ti meter lange køa. Men sjefen er ikke på kontoret.

– Nei, hun står i souvenirbutikken i dag, forteller en ansatt.

Et minutt senere er hun lokalisert der hun står og rydder litt i hyllene så alt ser bra ut når gjestene slippes inn.


– Er det dette som er basen til sjefen i dag?

– Egentlig ikke, men det ble sånn likevel. En ansatt er syk, så da må jeg stå her fra morgenen av. Det er en del av sjarmen med å lede en park som dette. Man må gjøre så mye forskjellig, sier daglig leder Trude Bredesen Godejord i Namsskogan familiepark.

Bak henne jobber to ansatte febrilsk med å ta unna den mer enn ti meter lange køen som ventet dem da portene åpnet for noen minutter siden. Sjefen sjøl skulle nok gjerne hjulpet dem. Men hun må stå her og passe suvenirbutikken.

– Har du en veske som er større?

Godejord stopper å prate midt i en setning. Sekunder senere er hun i andre enden av butikken og viser kunden tre forskjellige vesker. Like etterpå er dagens første salg et faktum.


Fra regional til nasjonal


– Jeg har hatt en del sjefer gjennom åra, men jeg har aldri opplevd en sjef som vasker toaletter eller rydder av bord. Ofte ser du bare sjefene dine på et kontor, sier Jan Erik Vik.

Han er en av dagens 14 fast ansatte i familieparken. Det er 12 flere enn da faren hans, Kåre Vik, ble den første sjefen da parken åpnet i 1989.

– Å drive dyrepark i dag er noe helt annet enn for bare noen år siden. Da Kåre startet var det han og en dyrepasser. Det hadde ikke gått i dag, forteller butikkansvarlig Liv Trones. Hun har også jobbet i parken siden 1989 og kjenner parkens historie en de fleste.

– Turid har tatt parken fra å være en regional attraksjon til å være en nasjonal attraksjon. Hun er framoverlent og tenker strategisk, er Trones sin dom over sjefen.

Men det betyr ikke at besøkstallene har skutt i været siden Godejord overtok parkledelsen etter Stian Brekkvassmo for snart ni år siden. Allerede i sin andre sesong satte familieparken besøksrekord. Litt over 55.000 mennesker løste billett sommeren 2009. Siden har besøkstallene hele tida ligget like under rekordåret – selv om merkevaren er blitt kjent langt utenfor Namdalen.

undefined 

 

Savner overnatting


Det kan det bli en endring på i år. Gjennom sommeren har besøkstallene ligget over rekordåret. Men etter noen regnfulle dager i slutten av juli og begynnelsen av august, ligger Godejord og de 70 som jobber der i sommer like bak.

Men sjefen sjøl har høyere ambisjoner enn som så. For vi snakker også i år om de små svingningene som også var der lenge før hun satte seg i sjefsstolen.

– Vi har ikke nådd besøksmålene vi har satt oss, konkluderer parksjefen og peker ut et tilbud som må bli bedre for å nå det målet.

– Utfordringa vår er overnatting til gjestene våre. Jeg tror det er hovedårsaken til at besøkstallet vårt er så stabilt som det er. Det svinger ikke med ti tusen opp eller ned, men ligger stabilt uansett vær.

59-åringen som jobbet som selger for Trones hotell og familieparken før hun ble daglig leder har mange tanker om hvordan det kan løses. Hun snakker om kanskje å bygge opp et eget tilbud.



Namdalen pluss


– Men det kan ikke være hotellstandard. Det vil stå tomt store deler av året. Vi har noen gammer i parken. Der sover folk på reinskinn som ligger på tregulv. Det har blitt veldig populært.

Men det som ligger hennes hjerte nærmest er å samarbeide med andre aktører. Skal parken vokse, må andre turistmål i og rundt Namdalen bli større. Sånn at folk har mer enn ett reisemål og dermed blir i regionen lenger.

Og når Godejord snakker om «regionen» tenker hun ut over mer eller mindre vedtatte grenser.

– Det er fra Innherred til Mosjøen. Et «Namdal pluss», om du vil. Vi har så vidt begynt å se på muligheten der vi kan tilby gjestene pakketilbud med overnatting. Vi har en plan om å få til et tettere samarbeid med overnattingsaktører på aksen Stiklestad – Mosjøen, røper hun.


Første siden Pippi


– Det handler om å gi hverandre kunder og tenke ut over egen kommune. Kommunegrensene er ofte den største begrensninga jeg møter på, legger hun til.

Derfor var Godejord veldig opptatt av å favne breiest mulig samtidig som det var lokalt, da hun og kollegene gikk svanger med det som kanskje har blitt parkens største suksess: Rebella Hex, den tøffe heksa fra Børgefjell.

– Vi må innse at ingen vet hvor Namdalen er, men Børgefjell har et nasjonalt navn og når flere utenfor Namdalen. Ikke bare er hun fra Børgefjell, men du finner ikke mange tøffe jenter i eventyrene utenom Pippi.

– Er hun ei snill eller slem heks?

– Hun er vel begge deler. At vi klarte å få til henne, er kanskje det jeg er aller mest fornøyd med. Det gjør at opplevelsen starter lenge før folk kommer, og varer lenge etter at de har vært her, sier Godejord.

Hva så med det som var utgangspunktet for parken, og fortsatt er en viktig årsak til at så mange kjører av E6 på veg gjennom Namsskogan kommune.

På det området har det skjedd mye, og her finner vi det som Godejord kanskje er mer stolt over enn heksa fra nasjonalparken en liten times kjøring fra Trones.

HØYDE-SKREKK: Godejord har ekstrem høydeskrekk, men ble lokket opp i klatretårnet av NAs fotograf da det åpnet i fjor. 

Nasjonalt kunnskapssenter


Namsskogan familiepark er nemlig ett av tre nasjonale besøkssenter for rovdyr. Det innebærer økt fokus på å formidle kunnskap om norske rovdyr. Ikke bare vise dem fram.

For å få til det har parken måttet ansette flere fagfolk. Liv Trones skryter igjen av sjefen sin.

– Hun har vært villig til å betale for å tiltrekke seg nødvendig kunnskap.

– Den kunnskapen har bidratt til at vi er blitt mer bevisste hva vi gjør og ikke gjør. Ta kopplam for eksempel. Det vil du aldri finne hos oss. Som ren attraksjon i deres første leveår er de søte, men vi kan ikke ta dem inn og sende dem til slakteriet når sesongen er over og vi ikke har bruk for dem lenger. Vi må tenke mer langsiktig for å forsvare at vi holder dyr i fangenskap, sier Godejord.

Som et kunnskapssenter, spiller også parken en rolle når Namsskogan kommune skal integrere sine ti første flyktninger som kom til kommunen i fjor. I sommer var den ene familien på besøk i parken for å lære.

– Det handler om at alle som vil skal få se og lære mer om de dyra som fins i den norske naturen, forklarer Godejord.

– Dine ansatte skryter av deg, og nå har vi snakket mye om det som går bra. Hva er dine svakheter som sjef?

– Jeg er ikke så flink på personal. Folk ler litt når jeg sier det, men jeg er nok en introvert person som liker meg best i mindre grupper. Samtidig er jeg nok ofte opptatt av hva vi skal få til og blir innimellom for dårlig til å involvere de ansatte.