Sørsamisk fortellertradisjon får nytt liv i hagen til Maja

Hedrer samisk brukskunstner

STINN LAVVO: Samtlige deltakere samlet utenfor lavvoen Maja Dunfjeld har satt opp i hagen på Harran. Foredragene gjennomførte de i stua fordi det regnet litt mye. Men alt det sosiale foregår i og rundt lavvoen. – Vi kommer tettere på hverandre der, forteller seminararrangøren.

STINN LAVVO: Samtlige deltakere samlet utenfor lavvoen Maja Dunfjeld har satt opp i hagen på Harran. Foredragene gjennomførte de i stua fordi det regnet litt mye. Men alt det sosiale foregår i og rundt lavvoen. – Vi kommer tettere på hverandre der, forteller seminararrangøren.

Flere nyheter

Fylkesleder i Norsk forbund for utviklingshemmede reagerer

– Trist og diskriminerende

Leka og Bindal kan få fortsette som selvstendige kommuner

«Jeg er så rørt at nå renner tårene»

Bråholmen Eiendom AS kjøper Ingebrigtsen-gården

Nå får denne bygården nyeier

I år er det hundre år siden kunsthåndverkeren Lars Dunfjeld ble født. Det markerer datteren med et to dagers minneseminar heime i hagen.

HARRAN: – Jeg er vokst opp med en far som var bærer av en viktig tradisjon hvor man formidler kultur fra en generasjon til en annen. Så sammen med Saemien Sijte (Sørsamisk museum og kultursenter på Snåsa), har vi hatt en utstilling i sommer. Og så arrangerer jeg et minneseminar over to dager til minne om hvordan han i huset bodde og virket som kunstner.

Dobbelt budskap

Sånn forklarer Maja Dunfjeld hvorfor godt over tjue mennesker er samlet heime hos henne tirsdag og onsdag denne uka. Disse to dagene skal de bruke til å få mer innsikt og kunnskap om ulike sørsamiske fortellertradisjoner. Og det er andre gang hun inviterer folk heim til seg på seminar.

– Men i år er det i august, og folk er opptatt i august. Vi har faktisk hatt åtte stykker som har meldt avbud de siste dagen, forteller hun.

Faren til Maja var kunsthåndverkeren Lars Dunfjeld, som smykket ulike bruksgjenstander med ornamenter.

– De har en todelt funksjon, forteller datteren som er forskerutdannet innenfor samisk ornamentikk og kultur på Universitetet i Tromsø.

– Det ene er at det de har en estetisk funksjon, men ornamentet bærer også med seg et budskap til den som skal bruke gjenstanden, sier hun og viser fram en kniv faren laget til henne.

Blir slik du handler

– Den er som du ser litt svart og kanskje litt rusten. Det er fordi budskapet hans var «slik du handler, slik blir det». Så da vi ikke vasket den etter å ha sløyet torsk, så ble kniven seende sånn ut.

Lars Sigvart Martinus Dunfjeld ble født ved Jengelvatnet mitt inne på Børgefjell og vokste opp i en samisk storfamilie.

Allerede som sjuåring døde hans mor, og da han var 16 omkom hans far i uvær under vintersamling av rein. Han overlevde selv ved å grave seg ned i snøen.

Det var dermed bestemora som ble den sentrale oppdrageren av Lars Dunfjeld.

– Hun hadde også mistet mannen sin tidlig, og det var hun som formidlet den samiske kulturen til Lars Dunfjeld, forteller Maja Dunfjeld.

Hedret med pris

– Men hun var også dypt religiøs og min far ble oppdratt strengt religiøst. Det unike var likevel at hun formidlet begge verdiene. De utfylte hverandre på et vis, legger hun til.

Det var først som femtiåring at Lars Dunfjeld ble brukskunstner på heltid. Da hadde han jobbet med reindrift fram til 1954 og deretter tolv år ved taubaneanlegget til gruvene i Skorovatn.

I 1979, året før han døde, ble han tildelt Nordland fylkes kulturpris. Samme år uttalte han til Adresseavisen at «eldre samer kunne sitte lenge, lenge og betrakte hverandres kniver, som om de var lange skriv. Gjennom ornamentikken – symbolspråket som prydet slirene – lærte de mer om hverandre enn gjennom en lang samtale».

Mer å lese på Namdalsavisa: