Kultur og ukultur

arkiv

Sommeren nærmer seg slutten, og etter en innholdsrik periode på kulturfronten, tror jeg jammen at det er på tide med en aldri så liten takketale.

Kulturarrangementene har stått i kø denne sommeren, og i Namdalen har tilbudene vært mange og varierte. Store arrangementer har tatt plass, og for publikum har det formelig bare vært å velge og vrake hva man vil delta på. Er vi ikke heldige?

Det virker dessverre som at det kan være lett å glemme alt arbeidet som ligger bak. Det er så utrolig mange flotte fjes som står på dag og natt for å gjøre opplevelsene store for oss andre, og her har resten av oss noe å lære. Det eneste vi egentlig behøver å gjøre er å møte opp. Men dørstokkmila er så lang, så lang, og distansen ser ikke ut til å bli kortet ned.

Ta Rørvikdagan som eksempel. Det er blitt et av de største arrangementene i Nord-Trøndelag, og publikumsrekorden vitner om et godt program, og et godt gjennomført arrangement. Men det er ting å sette fingeren på, og fingeren pekes mot publikum. Man skulle jo tro at vi spesielt på Vikna har vært ute ei vinternatt før, men her ser det altså ut til å være vanskelig å komme seg ut en litt regntung sommerdag. Særlig det å komme seg ut til showstart virker å være spesielt utfordrende for mange.

Det har blitt bedre. Mange av arrangørene velger å holde konsertene tidligere enn før, og bidrar på den måten til å skape en ny kultur. Publikum virker å sette pris på å få besøk av store artister, dog helst etter de har hatt noen timer på å forberede seg. Men hva med resten av året? Selv om sommeren er full av kulturelle arrangementer, betyr ikke det at vi skal holde oss inne resten av året.

Det er verdt å nevne at det finnes mange ungdommer som gjerne deltar med sitt hele året rundt. Hør på, støtt opp og klapp litt ekstra. Vi vil vel gjerne at de skal få en god opplevelse med å vise fram det de kan? For over alt finnes det utrolig dyktige ungdommer som gjerne tar litt plass om de bare får lov.

La ikke været eller den lange dørstokkmila gå ut over det arbeidet menneskene bak har gjort, og kommer til å fortsette å gjøre. Kom deg ut både fordi du vil det, og fordi arbeidet bak fortjener det, enten det er Kolvereiddagene, Namsosmartnan eller noe annet som nå står for tur.