Stor mann med tro på de aller minste

SMÅSAMFUNN: Inge Ryan har ikke problemer med å gi gode eksempler på småsamfunn som fungerer godt.

SMÅSAMFUNN: Inge Ryan har ikke problemer med å gi gode eksempler på småsamfunn som fungerer godt.

MØTEPLASSER: Møteplasser er viktige, og Inge Ryan skryter av kommunene som de siste årene har shinet opp sentrum. Her i Grong da Jon Håvard Solum (til venstre) og kunstner Åse Nordanger var ikke lite stolte da de kunne presentere 150-årsgaven til ordfører Skjalg Åkerøy.

Tida går: Inge Ryan fotografert i stortingssalen i forbindelse med at han rundet 50. Siden den gang har han ifølge seg selv trent og lest for lite. Det vil han gjøre noe med nå.

BERIKELSE: Ryans engasjement for reindriftsnringa og sørsamisk kultur er godt kjent, og fra kollegene fikk han en bok om sørsamenes historie i 60 årsgave. – De er en berikelse for Nord-Trøndelag, sier Ryan som her er sammen med sametingsrepresentant Ellinor Jåma og stortingspresident Dag Terje Andersen i 2011.

SAMARBEID: I 2008 utnyttet Bjarne Håkon Hanssen (fra venstre) Inge Ryan og Lars Peder Brekk utnyttet sine sentrale posisjoner i det politiske systemet til å få gjennomslag for at kommunene i Namdalen skal få nordlandsvilkår. Det betydde årlige merinntekter på 56 millioner kroner fra 2009.

Fylkesmann Inge Ryan er inne i sitt siste tiår som yrkesaktiv. Det eneste han har tenkt om pensjonisttilværelsen, er at han skal bruke mye tid på små steder.

STEINKJER: – Du ... Det var ikke lett å svare på.

Fylkesmann Inge Ryan strekker hvert ord han sier så langt han klarer. I alle fall virker det sånn. Som om han ønsker at rommet ikke skal fylles av stillhet mens han tenker.

Vi har spurt mannen som dagen før rundet 60, om hvor han ser seg selv om ti år. Altså når han akkurat har rundet 70 og mest sannsynlig er pensjonist.

Tida det tar før han svarer, forteller oss at han ikke har brukt mye tid til å tenke på egen pensjonisttilværelse.

– Småsamfunn er svaret, kommer det plutselig.

– Men hvor, kan jeg ikke si noe om. Jeg synes kyst er vakkert. Jeg synes fjell er vakkert. Så jeg vet ikke hvor nå. Men jeg vil bruke mye tid der, og oppsøke nye steder og folk.

– Hvorfor småsamfunn?

– Jeg liker meg der. Det er spennende å være i Røyrvik eller Flatanger. Folkene der tenker annerledes enn i større samfunn, sier Ryan før han raskt legger til at han trives der han bor nå også.

– Jeg har det utmerket på Levanger.


Namdalens ordfører


Mandag var det 60 år siden tømmermåler Arvid Ryan og omsorgsarbeider og husmor Irene Ryan ble foreldre til Inge Arnstein.

Etter å ha fullført gymnaset, flyttet han til Namsskogan som 18-åring.

– Det er der jeg har bodd mesteparten av livet, understreker han når vi går gjennom personalia i forkant av intervjuet.

Det var helt nord i fylket han virket som lærer og senere rektor. Det var der han i fire år var ordfører. På papiret kun i Namsskogan. Men han hevet som regel blikket, og ble vel så mye en ordfører for hele Namdalen.

Da han ga fra seg ordførerklubba, ble han varaordfører de neste fire åra. Etter valget i 1999 var han «bare» kommunestyremedlem. Samme år ble han valgt til nestleder i SV.

To år senere ble han stortingsrepresentant. Da SV ble med i regjering, fikk Ryan den viktige jobben som parlamentarisk leder.

I 2009 la han politikken på hylla for å bli fylkesmann i Nord-Trøndelag. Et fylke som forsvinner om halvannet år.

Og denne høsten jobber Ryan og hans stab med kommunereformen. Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner skal få et råd. Får dagens 23 kommuner i Nord-Trøndelag viljen sin?

I Namdalen er det i dag 13 kommuner. Nå ser ut til å bli 11, etter at Fosnes, Namsos og Namdalseid vedtok å slå seg sammen.

Motstanderne mot reformen og kommunesammenslåinger er at det vil forsterke sentraliseringa. At flere småsamfunn vil dø ut.


Mange små overlever


Nå kan Inge Ryan i teorien råde statsråd Sanner til at kommuner som Røyrvik og Namsskogan ikke er robuste nok til å fortsette alene.

– Opplever du det som et paradoks når du er så glad i små- samfunn?

– Nei. Kommunereformen handler om at kommunene selv skal finne ut hva som er best for dem i framtida, sier Ryan før han understreker at det å se inn i framtida er en vanskelig øvelse.

– Under forrige kommune- reform ble Harran og Grong slått sammen. Var det rett? spør han og lar spørsmålet henge i lufta.

Nesten umerkelig justerer han samtalen inn på mulig- hetene de små samfunnene har. Muligheter han mener er der uavhengig om kommunen de er en del av fortsetter alene eller som del av noe større.

– Vi har flere lokalsamfunn som er mer enn oppegående selv om de ikke er et kommunesenter, understreker han og trekker fram et eksempel fra «the middle of nowhere».

– Sørli er et sånt samfunn. Innenfor kultur og oppvekst, og ikke minst innenfor næring.

– Der har de skifer, bakeri og snart kommer det røyeoppdrett. De har et idrettsmiljø der volleyballaget er i spissen og ammen med spillere fra Nordli er i norgestoppen. Og en av verdens beste skiløpere for noen år siden, Frode Estil, kommer fra Sørli.

– Så det er ikke sånn at de små forsvinner, selv om kommunesenteret forsvinner til et annet sted, oppsummerer han.


Region, ikke kommune


Selv om Inge Ryan, 188 på sokkelesten, har en stor kjærlighet for de små, er han opptatt av at de ikke blir seg selv nok.

Og selv om kommunene selv skal bestemme om de vil stå alene eller slå seg sammen: kommunelederne må tenke lenger enn egne kommunegrenser og på mer enn egne innbyggere.

– Står ikke Namdalen sammen som en enhet, forsvinner vi lett når trøndelagsfylkene slår seg sammen neste år.

– Hvor mange bor i Namdalen? 35.000 omtrent. I et fylke som vil ha nesten 450.000 innbyggere, blir vi veldig små. Og da er det viktig at vi står sammen for å oppnå ting, sier Ryan som nå viser fram at under Fylkesmannen så finnes det en namdaling som brenner for regionen han er fra.

– Når Familieparken har gode besøkstall, er det viktig for hele Namdalen. At vi har sykehuset i Namsos, at Namdalsavisa fortsetter å være der og oppdrettsnæringa, er viktig for hele Namdalen.

Og det er ingen pessimist som sitter foran oss og prater om Namdalens muligheter.

– Jeg er optimist på vegne av Namdalen, men da må man tenke region. Ikke kommune.

Og løsningene, mener Ryan, er å dyrke Namdalens fortrinn.

– Vi kan ikke konkurrere med Oslo, Trondheim og Bergen om å være urbane. Da taper vi. Namdalen er ikke urbant.

Han peker på at sentraliseringa vil fortsette.


Garantert køfritt


– Men det finnes noen mennesker som vil noe annet. Og de kan vi trekke til oss ved å satse på kvalitet. Ikke kvantitet. Vi slår ikke byene på tilbud. Men det vi satser på må være så bra at folk sier «Lierne er så spennende at her vil jeg bo».

– Dersom en prosent av et ungdomskull flytter til Namdalen et år, er det mer enn vi kan takle nå, legger han til.

Apropos ungdom. Onsdag ble 160 førsteårsstudenter i Namsos historiske. For første gang har Namsos et universitet. Det kan sparke i gang noe stort om regionen griper sjansen, mener Ryan.

– Til nå har vi vært veldig gode på utdannelse innen helsefag. Men når vi nå har Nord universitet i Namdalen, bør politikere og næringsliv se på mulighetene det kan gi. Oppdrettsnæringa i Ytre Namdal og Skogmo-miljøet, for å nevne to eksempler.

Og turistnæringa, som Ryan mener har et enormt potensial.

– Bare i sommer har jeg hørt alle de som har vært på Besseggen og klager over at de har gått i kø. Det er aldri et problem i Namdalen. Der har vi nok plass. Namdalen er garantert køfritt året rundt. Og vi kan tilby fantastiske naturopplevelser.

Mer å lese på Namdalsavisa: