Barn som mobber

Illustrasjonsfoto

Illustrasjonsfoto

Flere nyheter

Det går ikke så det griner i reiselivet, men det grines over løftebrudd

Arbeidsplasser i fare

Trude Wester hedret under generalforsamlinga i NHO Service

– En pris som betyr mye

Vil tilby varer fra ulike overskuddslager

Slik skal Britt slå billigkjedene på pris


Ingen barn er født slemme eller har gener eller personlighet som gjør dem til mobbere.


Mobbing er en strategi som læres gjennom miljø og påvirkning. De som mobber må stoppes, og få hjelp til å finne andre og bedre måter å samspille med andre på.

Barn som mobber har ofte mange venner og høy status, men vennskapene er ikke nødvendigvis basert på tillit og nærhet. Selv de nærmeste vennene kan føle seg litt utrygge og redde for ikke å bli akseptert. Man ser at de som har mobbet noen som barn har ofte et høyere nivå av psykiske helseplager senere i livet. Det øker også risikoen for kriminalitet og depresjon senere i livet, og dermed manglende evne til å mestre livet som ungdom og voksen. Årsaker til at barn mobber kan være for å hevde seg selv, for å styrke sin posisjon eller for selv å unngå å bli mobbet. For noen handler det om vanskelige forhold i hjemme eller i familien. Andre mobber fordi det er omgangsformen i gjengen, og de mobber uten å tenke over at det er det de gjør.

Det kan ofte handle om små, intrikate ting som til sammen kan bli store. Det kan være å snu seg vekk når noen prater, himle med øynene når noen viser frem noe, dra pulten sin litt vekk fra sidemannen, vise et bilde på mobilen til alle unntatt én. Barn vet godt hvordan de kan krenke og såre andre med hverdagslige ting. Undersøk negative tendenser så snart man oppdager dem. Legg merke til hvordan barnet snakker til venner og om andre barn. Brukes sarkasme, ironi og negativ ordbruk? Snakker barnet negativt om andre barn? Brukes blikk og kroppsspråk for å vise at det synes andre er teite? Barnet vil mest sannsynlig ta med seg denne formen for kommunikasjon videre inn i voksenlivet.

Barn og unge som mobber holder det ofte skjult. Noen ganger kan det skyldes at de ikke forstår at det er mobbing de er med på, og andre ganger kan det være fordi de er redde for konsekvensene det vil få. Dette kan være frykt for straff, uthengning og avvisning. Derfor må vi voksne være oppmerksomme når vi mistenker eller ser at barn mobber. Vi kan få lyst til å ta for oss barnet å kjefte, avvise og på andre måter straffe det. For å hjelpe barnet til å endre adferd må vi legge bort følelsene og møte det på en god måte slik at de ikke bygger opp motstand. Det er viktig at vi er modige nok til å ta initiativ til å snakke om det vi ser, og selvfølgelig gjøre nødvendige grep for å stoppe det.

Det største forebyggende arbeidet gjøres i hjemmet! Vi voksne må begynne å se på oss selv. Dersom vi baksnakker naboen ved middagsbordet tenker barna at det er greit å snakke slik om andre barn på skolen. Dersom vi er rause og flinke til å trekke frem det positive i andre, vil barna også bli det. Gjennom ord, handling og levemåte må vi vise at vi har respekt for andre og deres grenser.

Husk at barn som mobber andre ofte blir hengt ut og møtt med motmobbing når de blir avslørt. Også av voksne. Tidligere mobbere må også inkluderes i fellesskapet!



Idas tips

VARSELSIGNALER

  • Utvelgende og ekskluderende når det gjelder hvem som får være med på leken, blir bedt i bursdag, får være med på laget etc.
  • Dominerer andre i sterk grad ved å være veldig aktiv i å organisere, lage regler og styre leken
  • Barnet er aggressivt, «frekt», trassig og i opposisjon utover det vanlige. Barnet ser ut til å håne, krenke, herse med, skade eller latterliggjøre andre barn
  • Barnet snakker ofte negativt om og til andre barn – også på tull.
  • Barnet er tiltrukket av aggressive handlinger i lek eller på film, eller liker å pine dyr.

DERSOM BARNET DITT MOBBER

  • Unngå sterke følelsesmessige utbrudd som vil kunne få barnet til å lukke seg.
  • Få barnet til å fortelle, og finn ut hva barnet oppfatter av det som skjer.
  • Beskriv hvordan du ser situasjonen, og hva du mener om den. Unngå å påføre barnet skyldfølelse, men få barnet til å føle seg ansvarlig.
  • Forklar hvordan det mobbede barnet har det.
  • Kontakt barnehagen/skolen og ta rede på hv ordan barnet ditt er og har det.
  • Ikke innta en forsvarsposisjon, men vis at du ønsker å samarbeide om en løsning.
  • Tydeliggjør at det er handlingene du ikke aksepterer, OG at du er like glad i barnet uansett!

(Kilde: Unicef)

Mer å lese på Namdalsavisa: