Ikke ei hytte står tom under Pe-Torsa

HAR ALT: Grongningene Solveig Olea og Morten Flaat-Solberg har forelsket seg i Lierne. Derfor var det helt naturlig at de ga hverandre sitt ja i Nordli kirke.  Foto: Line Berre

HAR ALT: Grongningene Solveig Olea og Morten Flaat-Solberg har forelsket seg i Lierne. Derfor var det helt naturlig at de ga hverandre sitt ja i Nordli kirke. Foto: Line Berre

Solveig Olea og Morten Flaat-Solberg bor og jobber i Grong. Men så snart de har fri, setter de seg i bilen og kjører til hytta i Kvelia.

GRONG: Det kommer de til å gjøre under årets Pe-Torsa også. For ekteparet som anslår at de bruker over 100 døgn i den tre år gamle hytta, har blitt glad i alt som har med Lierne og i særdeleshet Kvelia å gjøre.

– Du får ordna alt i Kvelia, oppsummerer Morten hyttelivet i nabokommunen.

Men da de bestemte seg for å bygge hytte, ville de i likhet med flere hytteeiere i området ikke bare se Pe-Torsa. De ville delta.


Første av mange

Rådmann Karl Audun Fagerli trekker paret fram som de første hytteeierne som i forbindelse med bygging også har kontaktet kommunen for å finne ut «hvordan få jobbe frivillig under det årlige friluftsteateret»?

– Det handler om å gi noe tilbake til bygda, forklarer ekteparet.


Evige optimister

For Solveig Olea og Morten har blitt veldig glad i hyttekommunen sin. Så glad, at da de giftet seg første helga i august, ga de to grongningene sine ja foran 100 gjester i Nordli kirke.

Festen over to dager ble holdt på Sørgården. Og maten besto så å si bare av råvarer fra Lierne.

– Hvorfor har dere blitt så glad i Lierne?

– Det er folket. De er helt spesielle, sier Morten.

– Særlig i Kvelia. Der stiller alle opp når det er noe, legger han til.

– Og de er alltid positive, ser ikke mørkt på noe, legger Solveig Olea til før hun trekker fram hvor aktive libyggen er året rundt.


Året rundt i naturen

– De er veldig flinke til å bruke naturen hele året. Om det er jakt, fiske, bærplukking eller bare å gå tur.

– Traseen til Flyktningerennet går forbi hytta vår. Når den kjøres opp for første gang, tar det maks en halv time før vi ser den første libyggen på ski. Vi har noe å lære av dem.

I år og i fjor har det blitt litt mindre dugnad under Pe-Torsa enn de så for seg for noen år siden. To år gamle Erica er årsaken.

– Vi er avhengig av barnevakt. Men når hun blir litt eldre, så er vi tilbake. I mellomtida hjelper slekt til. Og vi skal klare å bidra med noe i år også.

Mer å lese på Namdalsavisa: