Var det konsert – eller var det en fest?

arkiv

En sommer er over, hva husker jeg best? Var det konsert – eller var det en fest?


En ting er sikkert, vi vandret i flokk, stimet sammen for å lytte til rock.


Som sild i tønne sto vi jo der, og tråkket borti hverandres tær.

På scenen ga Bruce hundre prosent, og bandet hans virket skikkelig tent.


På sletta sto vi med øl og vin - ja, stemninga den var virkelig fin.



Men hva var det vi kom for, var det musikk? Eller var det mest for å utveksle blikk?


Noen sto med ryggen til Bruce,

pimpa øl og la inn en snus.


Prata om regnet som hølja ned, og planla tur til et utested.


La ut på Face og twitret i vei,

om Bruce og snus og mye tjohei.


Så kan man da lure, hva gjorde vi der - langt oppi skauen, omgitt av trær?


Svaret er enkelt, vi vandrer i lag. Henger med folk av alle slag.


Og selv om billetten er aldri så dyr, så trives vi sammen som noen kyr.


Bare vi får nok øl og litt vin

– det er den beste medisin.


Så får de på scenen leve med, litt støy fra han som drikker for tre.


Som ikke kan teksten, og er helt grønn. Som aldri har hørt om «Born to run».



Vi trøndere liker oss aller best, når sjansen byr seg til en fest.


Ekspertene felte en enstemmig dom, takket sjefen som endelig kom.


Sekserne trillet i øst og i vest – men festen er det jeg husker best.