– Jeg liker rolige, stille steder

Når du bor på fjellet, kan det være godt å komme seg ut til havgapet en gang iblant. Det synes i alle fall kunstneren som har tilbrakt de siste to ukene på Sør-Gjæslingan.

Trives: Magdalena Brunzell skulle gjerne tilbrakt enda lenger tid på Sør-Gjæslingan. Hun har vært der i to uker i sommer sammen med kjæresten Miq Bohlin. 

arkiv

Været er litt grått, men regnet holder seg unna og temperaturen er fin. Omgivelsene er enda finere. Nede på kaia sitter det en svensk kunstner med hatt og kortbukse og maler. Hun har føttene i kors, og bryr seg ikke om å ha noe å sitte på. Magdalena Brunzell har tilbrakt to uker her på Sør-Gjæslinga, men nå går oppholdet mot slutten.

– Jeg liker rolige, stille steder. Her på Sør-Gjæslingan er det litt umoderne, og det er så vakkert. Jeg er veldig glad i å male bygninger, sier hun, og ser bort på noen av hustakene som er med på å gi inntrykk av å komme tilbake til ei annen tid. At takene er litt gamle og utslitte her og der, gjør det bare enda finere, ifølge henne.


Inspirert: Den svenske kunstneren er spesielt glad i å male bygninger og dyr. 

 

Oppe på Naustloftet, hvor hun har bodd sammen med kunstnerkjæresten Miq Bohlin de siste to ukene, er maleriene mange. Brunzell har hengt opp flere av dem på veggen, og mange skisser av måser ligger strødd utover gulvet. Ved vinduet står pulten hun sitter ved når hun ferdigstiller maleriene. Bortsett fra det er det lite i rommet. Maleriene får all oppmerksomheten.

– Bildene mine er litt utradisjonelle. De er akvarellmalerier, men i mange av dem har jeg blandet inn kull, sier hun, og peker på noen av maleriene hun har startet på mens hun har vært på øya. De fleste er malerier av de mange rorbuene, naturen og måsene som befinner seg her på Gjæslingan.

– Jeg er veldig glad i kysten og havet. Selv bor jeg på fjellet, så det er fascinerende å være her, midt i havgapet, sier hun.

Brunzell kom til Vikna som turist sammen med kjæresten, og på en tur innom Kystmuseet ble hun spurt om hun kunne tenke seg å tilbringe litt tid på det freda fiskeværet. Det har hendt seg tidligere somre at ulike kunstnere har reist ut og funnet roa akkurat her.

– Vi hadde hørt mye fint om stedet, så vi bestemte oss raskt for å bare hive oss i det, sier hun med et smil som munnen. Det er tydelig at hun er fornøyd med avgjørelsen.


Måser: Inne i huset de har hatt tilgang på de siste to ukene, gjør Brunzell ferdig alle maleriene. Her holder hun på med et motiv av en måse, noe hun har vært veldig inspirert av i løpet av oppholdet. 

– Vi har vært veldig heldige med været, så jeg har kunne sittet mye ute for å male. Enkelte dager har det nesten vært for varmt, sier hun, og legger til at hun tror været ofte kan være litt finere på Gjæslingan enn andre steder.

Inspirasjon er det i alle fall nok av her ute, uansett vær og vind. Magdalena forteller at hun inspireres av havet, av stillheten og av ensomheten. Hun inspireres av måsene og de gamle bygningene.

Men kanskje mest av alt inspireres hun av lyset, og det vises godt på kunstverkene hennes. Det trenger ikke å være klar og blå himmel for at kunstneren skal synes det er vakkert. Det mørke, litt dystre lyset gir en stor kontrast i maleriene hennes.

– Jeg har oppnådd det jeg håpet jeg skulle her ute, og det trodde jeg ikke da jeg først kom hit. Jeg økte kravene til meg selv, og det viste seg raskt å være helt nødvendig å ha minst to uker her. Jeg er ikke en maskin som bare produserer og produserer, smiler hun.

Kunstneren har hatt mange utstillinger tidligere, og den siste var en serie kalt «Fjellkuer». Hun liker å male dyr, og kunne godt tenke seg å sette opp ei utstilling med måser som tema. Etter oppholdet på Sør-Gjæslingan har hun i alle fall nok motiver til å realisere tankene.

Nå er besøket på øya straks over, og Brunzell tror det kommer til å bli litt vemodig å dra heim, selv om hun gleder seg til å komme heim til dattera og hunden.

– Vi har hatt det kjempefint, og det er litt trist å skulle dra. Dette er virkelig en flott plass å være når du arbeider med kunst, og jeg vil anbefale et opphold til alle andre kunstnere, sier hun.

– Følelsen av å være i fred langt ute til havs er utrolig god for sjela.


Blir utstilling: Maleriene hun har jobbet med på Sør-Gjæslingan kommer til å bli stilt ut på Norveg ved ei senere anledning. Det ser hun fram til. 

Hun smiler. Kjæresten, som blant annet arbeidet som fotograf, nikker.

– Vi kunne like godt vært her i to måneder. Det finnes så mye historie her at det kryper i veggene. Det er fortsatt så mye å oppdage, og jeg ser noe nytt hver dag, sier han.

Det er enkelt å føle på roa og stillheten de har kunne nyte de siste to ukene. Ro og stillhet til tross for en del nysgjerrige turister, som har syntes det har vært både fint og underlig å se en kunstner sitte rundt omkring og male.

Brunzell reiser heim med mange nye malerier i kofferten, som hun skal fortsette å arbeide med når hun kommer heim. Senere vil kunsten hennes bli utstilling på Kystmuseet.

– Det kjennes som vi vil være her mer, sier kunstneren, som nå prøver å gjøre mest mulig ut av det siste døgnet på øya.

– Nå løper jeg rundt og tar bilder av alt mulig, sånn at jeg ikke skal gå glipp av noe, smiler hun, og forteller at det ikke skal bli så lenge til hun vender ansiktet mot Vikna igjen.