Nord-Trøndelag krever:

Behov for en ny rovdyrpolitikk

ROvdyrforliket:  Om ikke lenge skal sauene hentes ned fra beite og da kommer de endelige tapstallene. I Namdalen har en rekke bønder måtte gi opp sauedrift på grunn av rovdyra. Nord-Trøndelag Ap slår fast at det er behov for å revidere rovdyrforliket fra 2011. Tilltakene for å redusere rovdyra der hvor beitenæringa holder til har ikke vært vellykket.

ROvdyrforliket: Om ikke lenge skal sauene hentes ned fra beite og da kommer de endelige tapstallene. I Namdalen har en rekke bønder måtte gi opp sauedrift på grunn av rovdyra. Nord-Trøndelag Ap slår fast at det er behov for å revidere rovdyrforliket fra 2011. Tilltakene for å redusere rovdyra der hvor beitenæringa holder til har ikke vært vellykket.

Flere nyheter

Se bildeserie fra julekonsert

Ingen lager jul som D.D.E.

Har samlet inn over 11.000 for at vanskeligstilte barn skal få en god jul

Linnea (8) er årets julenisse

Har samlet inn over 11.000 for at vanskeligstilte barn skal få en god jul

Linnea (8) er årets julenisse

Voldsbruk mot lærere i Nærøy blir sak for kommunestyret

Slår og spytter på lærere

Bjørn Engen, fylkesleder Nord-Trøndelag Ap
og Kjell Schive, kommunepartileder Lierne Ap, medlem av landbrukspolitisk utvalg i Nord-Trøndelag Ap


Rovdyrforliket fra 2011 er basert på soneinndeling og geografisk differensiert forvaltning. Dette betyr i praksis at det i noen områder skal være beitedyr som har fortrinn, mens det i andre områder skal være en eller flere rovdyrarter som skal ha rett foran beitedyra.

Intensjonene i rovviltforliket er kun ivaretatt i områder hvor rovviltet har fortrinnsrett, mens det ikke er ivaretatt i de områdene som er prioritert til beite. Beitenæringene (sau og rein) må vike for rovdyra i stadig større områder. Dette svekker mulighetene for å oppfylle Stortingets mål om økt norsk matproduksjon på norske ressurser.

Beitenæringene i Indre Namdal er sterkt redusert som følge av rovdyrtrykket. I Lierne er antall sauebesetninger redusert med 90 prosent i løpet av noen få år. For å finne mat har rovdyra derfor forflyttet seg til nye områder, blant annet til Snåsa, Verdal og Meråker hvor rovdyrtapene og dyrelidelsene er økende. Der er bøndene nå i ferd med å gi opp beitenæringene, og rovdyra vil forflytte seg videre mot viktige beiteområder i Sør-Trøndelag.

Terskelen for å ta ut skadedyr er svært høy, og jaktmetodene har vist seg å være lite effektive. Av hensyn til norsk matproduksjon og dyrevelferd er det derfor nødvendig med en ny rovdyrpolitikk i Norge, herunder en effektivisering av uttak av skadedyr.

Norge og Sverige har de samme rovdyrstammene, men forvaltningsregimene er svært forskjellig. Norge er ikke underlagt EU’s habitatsregulativ, slik Sverige (og alle EU-land) er. Vi står derfor fritt til å redusere våre bestandsmål.

«Terskelen for å ta ut skadedyr er svært høy, og jaktmetodene har vist seg å være lite effektive.»

Framtidig rovdyrpolitikk må bygge på følgende hovedpunkter:

Rovdyrforliket av 2011 må revideres og bestandsmålene må reduseres.

Rovdyrpolitikken må ses i sammenheng med Stortingets mål om økt norsk matproduksjon, herunder utnyttelsen av utmarka som grunnlag for matproduksjon på norske ressurser.

Det må etableres en felles svensk-norsk rovdyrforvaltning med felles bestandsmål.

Mer effektivt uttak av rovdyr som overstiger bestandsmålene eller rovdyr i områder som ikke skal ha rovdyr. Det må gis rask fellingstillatelse dersom det konstateres store tap i et område.

Erstatningsordningene må forenkles og de må reflektere virkelig tap.

Det samla rovdyrtrykket fra bjørn, jerv, gaupe, ulv og ørn må ses i sammenheng.

Mer forskning på rovdyras betydning for norsk matproduksjon, samenes utøvelse av reindrift og kultur, samt lokalbefolkningens livskvalitet.

Det må arbeides for å dempe konfliktnivået mellom forvaltninga og beitenæringene. Det innebærer at matproduksjon og livskvalitet må vektlegges sterkere.

Bestandsregistrering av rovdyr må bli mer effektiv og skje på ei tid av året når det er mulig å spore rovdyra.

Tiltakene vil bidra til økt norsk matproduksjon på norske ressurser gjennom mer effektiv utnyttelse av utmarksressursene.

Det vil sikre en akseptabel bestand av rovvilt, og det vil bidra positivt til dyrevelferd og lokalbefolkningens livskvalitet.

Mer å lese på Namdalsavisa: