En møteplass og et treffpunkt

Pensjonatet betyr mye for Statland

Håper: Sylvia Hågensen (80) har tinget seg leilighet i pensjonatet, men vet ikke ennå om hun får plass.

Håper: Sylvia Hågensen (80) har tinget seg leilighet i pensjonatet, men vet ikke ennå om hun får plass.

Nabo: I dag bor hun som nærmeste nabo til pensjonatet på Statland.

Flere nyheter

Trude Wester hedret under generalforsamlinga i NHO Service

– En pris som betyr mye

Vil tilby varer fra ulike overskuddslager

Slik skal Britt slå billigkjedene på pris

Nesten 30 år etter at hun selv var med på å få reist pensjonatet på Statland, håper Sylvia Hågensen (80) nå på å få seg en leilighet i det populære bygget.

STATLAND: På slutten av 80-tallet var Sylvia Hågensen en del av sanitetsforeninga på Statland. Ei sanitetsforening som tok del i det meste som foregikk i bygda.

Sammen med resten av de bortimot 70 medlemmene i foreninga på den tida, tok hun fatt på arbeidet med å samle inn penger og midler til å få bygget et pensjonat på Statland. Det var ment som et lokalt tilbud til dem som syntes det ble for tungvint å bo heime, men som ikke hadde behov for en institusjonsplass. I 1988 sto bygget ferdig, og det ble så gitt til Namdalseid kommune.

Mye arbeid

– Vi arrangerte bygdedager og samlet inn penger. Alt gikk til bygging av pensjonatet. Saniteten sto i spissen for dette arbeidet, og til slutt fikk vi inn nok penger til å bekoste første etasje i bygget, forklarer Hågensen.

– Pensjonatet betyr mye for Statland. I dag er det en møteplass og et sosialt treffpunkt. Frivilligsentralen har nylig startet med torsdagskaffe, og sanitetsforeninga har møtene sine der, forklarer Hågensen.

I dag bor hun som nærmeste nabo til pensjonatet, men hvis alt går slik hun ønsker, kommer hun til å flytte inn i pensjonatet hun selv var med på å få i stand for 30 år siden.

Håper på leilighet

– Jeg har tinget meg ei leilighet, men det er mange om beinet så vidt jeg har skjønt. Jeg ser at det blir for mye å rekke over hvis jeg skal fortsette å bo i stort hus helt alene. Det verste er egentlig å se alt ute som ikke blir gjort.

– Jeg kan jo heller ikke spørre barna om absolutt alt, sier hun og ler.

Minnene fra arbeidet med pensjonatet er mange, og hun forteller ivrig om alt sanitetsforeninga gjorde for å få bygget til å bli en realitet.

– Der pensjonatet står nå, var det bare masse skog. Mannfolkene jobbet hardt for å få skoget området, mens vi i saniteten kom med kaffe og noe å bite i. Vi hjalp selvfølgelig også til med skoginga, forklarer Sylvia Hågensen.

I 2015 gjorde rådmannen i Namdalseid det klart at han ønsket å foreslå at drifta av pensjonatet skulle avvikles og at eiendommen skulle selges. Det satte i gang en storstilt aksjon, som fortsatt pågår, hvor sanitetsforeninga og Statland vekst ønsker å se etter muligheter til å berge bygget, litt på samme vis som det ble gjort med Heimen på Otterøya.

I juni vedtok kommunestyret å overdra eiendommen til Statland pensjonat – selskap under stiftelse – og bevilget samtidig 250.000 kroner som oppstartkapital.

Mer å lese på Namdalsavisa: