Retten til å være uenig med flertallet

arkiv

Dagens Namdalsavisa-svar fra Steinar Aspli til min siste blogg krever noen kommentarer fra meg. Jeg er kjempeglad for at diskusjonen løftes fram på denne måten, noe jeg ser på som en stor styrke for demokratiet. Men beklager den uoversiktlige situasjonen vi får når mitt blogginnlegg blir besvart i en avis – attpåtil i en artikkel bak en betalingsmur.

Til Namdalsavisa sier Aspli i dag blant annet at han merker seg at jeg «som Aps ordførerkandidat ikke respekterer kommunestyrets flertallsvedtak».

Da må jeg først minne ordfører Aspli om at dette ikke på noen måte er valgkamp. Jeg er ikke ordførerkandidat nå, det var noe jeg var inntil Aspli ble valgt til å være kommunens ordfører i denne valgperioden. Nå er jeg opposisjonspolitiker og gruppeleder for Aps kommunestyregruppe.

Som politiker har jeg for det første svært stor rett til å være uenig i Asplis og andre politikeres synspunkt. I tillegg har jeg også både rett til å være uenig når jeg mener det blir gjort feil vedtak, og plikt til å si ifra når jeg mener lovverk blir brutt og saker blir uforsvarlig håndtert. Å være uenig i et flertallsvedtak er kanskje spesielt vanlig og viktig for en opposisjonspolitiker. Og dersom jeg mener at kommunestyreflertallet bryter barnekonvensjonen, har jeg både rett og plikt til å si ifra. Som politikere skal vi være innbyggernes ombudsmenn. Dersom ingen i kommunestyret skal få lov til å være ombudsmenn for innbyggere som er uenig i fatta vedtak, har vi ikke demokrati.

Med andre ord: Jeg forholder meg til det vedtaket som er gjort, og gjør, skriver og sier det jeg mener da er riktig og nødvendig. Og dette med utgangspunkt i min rolle som politiker, mitt politiske og ideologiske grunnsyn, min funksjon som innbyggernes ombudsmann, tillitsvalgt med ansvar i et kommunestyre og ikke minst som medmenneske.

Jeg leser at også Aspli forholder seg til vedtaket, men at han ikke finner behov for å gjøre eller si noe i sakens anledning. Rett og slett fordi han mener at barnekonvensjonen ikke er brutt og at saksbehandlingen har vært forsvarlig. Det respekterer selvsagt jeg. Men dersom kommunestyret ikke endrer på dette vedtaket ved neste klagebehandling, er jeg sikker på at fylkesmannen kommer til å gjøre det deretter. Derfor sier jeg fra nå.

Når Aspli så påstår at den ekstremt korte tiden kommunestyret fikk på seg fra vi fikk presentert innstillingen fra Senterpartiet til vi gjorde vedtak, IKKE kunne ha noen betydning for MEG, siden jeg jo stemte imot, har han sånn sett rett i det. Men det er jo heller ikke for MEG jeg har påstått dette som problematisk. Det jeg påstår er at en så rask vurdering og så kort tid til politisk diskusjon som vi da gjorde påvirket vedtaket som ble gjort. Jeg gjentar gjerne: Dårlig forberedelse fører til dårlig vedtak!

Jeg mener det ikke kan forsvares at en slik sak blir «hastverksbehandlet» på denne måten. Særlig fordi det er en sak der rådmannen ikke leverte innstilling men overlot til kommunestyret å begrunne sitt vedtak. Det har i den sammenheng ikke betydning at dette var «et ekstraordinært møte i sommerferien».

Dersom ferieavvikling og «for lite tid til forberedelser» fører til vesentlige ulemper og da for dårlig forberedelse av enkeltsaker angående enkeltmennesker – attpåtil et barn, burde også ordføreren støtte en utsettelse av saken. Ellers setter han hensynet til «kommunestyremedlemmenes beste» foran hensynet til «barnets beste». DET kan man i alle fall ikke tillate seg å gjøre!>