Klar tale fra styret i Namdalskysten Næringsforening

Næringslivet vil ha sammenslåing

Namdalskysten Næringsforening har gjennomført en minigallup blant sine medlemsbedrifter i forkant av folkeavstemninga, og i begge kommuner er stemninga for sammenslåing.

GÅR FOR: Styret i Namdalskysten Næringsforening, fra venstre Frode Lauritzen, Roar Bach, Tove Anita Torstad, Paul Ingvar Dekkerhus og Kristine Fagerland. 

arkiv

Rørvik: Ei knapp uke før folkeavstemninga i Nærøy og Vikna gir den felles næringsforeninga sitt råd til befolkninga. En ringerunde til fem bedriftsledere på begge sider av kommunegrensen, avdekker en forsiktig positiv holdning til sammenslåing.

Bortsett fra Steinar Moe i Norbolig, mener heller ikke bedriftslederne delt eller felles administrasjonssted betyr særlig for næringslivet.

– For et ambisiøst næringsliv handler valget om dyktige fagfolk, gode tjenester og gjennomslagskraft, oppsummerer daglig leder Jahn Tharaldsen i Namdalskysten Næringsforening.

Næringslivets ambisjoner i Ytre Namdal er for lengst fastlagt. De neste ti årene er målet å doble regionens matproduksjon, skape 1.000 nye arbeidsplasser og vokse med minst 2.000 innbyggere.

– I 2025 vil førstehåndsverdien av maten vi produserer passere 650.000 kroner per innbygger! påpeker Tharaldsen.

Namdalskysten Næringsforening favner bredden av næringslivet ide to kommunene. Blant de 100 medlemmer finnes alt fra havbruksselskap og gårdbrukere, finanskonsern og frisører, tømrere og kremmere til gründere og innovatører. Spørsmålet om kommunesammenslåing er ikke uten betydning for næringslivet, mener medlemmene.


Administrasjon uviktig

– De største gevinstene vil etter min mening være bedre og billigere tjenestetilbud til innbyggerne. Større fagmiljøer trygger dessuten både kontinuitet og kvalitet i de kommunale tjenestene, sier daglig leder Aksel Kirkeby-Garstad i Viplast AS, og håper samtidig at staten vil belønne en sammenslåing.

– Jeg er positiv til en sammenslåing og tror det kan redusere de offentlige kostnadene og gi oss større ressurser samlet sett. Foldereid er i dag en utkant i Nærøy, og vil fortsatt være en utkant i en storkommune, sier Bjørnar Skeie i Skeiebygg på Foldereid.

Hvor kommuneadministrasjonen ligger, bekymrer verken på Garstad eller Foldereid.

– Jeg er positiv til at vi slår oss sammen, selv om jeg helst ville hatt med Leka og Bindal i prosessen også. Alle sammen vinner på at vi står sammen og bruker hverandre, supplerer Roy Angelo, daglig leder ved Kystvinduet på Salsbruket.


Går klart for Rørvik

Moen Marin-sjef Are Brekk ser på sin side behovet for å styrke samarbeidet mellom næringsliv og kommune.

– En sammenslått kommune vil etter min oppfatning kunne gi oss et breiere fagmiljø innen plan og utvikling. Jeg tror også at Nærøy og Vikna i fellesskap er bedre rustet til å levere bedre kvalitet og mer effektivitet i tilretteleggingen for næringslivet, sier Brekk.

I næringslivet, som i befolkningen for øvrig, er meningene likevel delte om innholdet i intensjonsavtalen som danner grunnlaget for folkeavstemningen om en knapp uke.

– Jeg er i utgangspunktet for en sammenslåing av Nærøy og Vikna, men jeg er skeptisk til vilkårene som legges til grunn i intensjonsavtalen, sier Steinar Moe, daglig leder i eiendomsutviklings-selskapet Norbolig, med henvisning til den foreslåtte funksjonsdelingen mellom Kolvereid og Rørvik.

– De største fordelene oppnås ved å samle politisk og administrativ ledelse. Jeg mener at Rørvik som kommuneadministrasjon gir en bedre synliggjøring av det som er hovedmotoren i regionen. Dette gagner også de andre geografiske områdene i Ytre Namdal, mener Moe.


Styret er samlet for

Styret i næringsforeningen mener at en storkommune bedrer bedriftenes muligheter for å nå sine vekstmål:

• Storkommunen vil forvalte mer enn 2.100 kvadratkilometer høyproduktivt sjøareal, og legge til rette for bedre og mer bærekraftig bruk.

• Storkommunen vil gi offentlig sektor sterkere fagmiljøer og mer kompetente tjenester

• Storkommunen blir en attraktiv arbeidsgiver med varierte jobbmuligheter for unge i etableringsfasen. «Nummer to-jobber» er i dag mangelvare når bedriftene skal rekruttere kloke hoder og flittige hender til mange ledige stillinger.

• Storkommunen kan i større grad bidra til bolyst i hele regionen ved å planlegge helhetlig og se muligheter på tvers av kommunegrensa – og får to byer!

For næringslivet er altså ikke lokalisering og avstand til rådhuset det viktigste, men at rådhuset består av så kompetente og dyktige folk som mulig.

– Vi trenger en sterk og dyktig offentlig sektor, og politikere med ambisjoner og gjennomslagskraft for å beholde posisjonen som en av landets mest attraktive nærings- og bosettingsregioner. Det vil være enda viktigere i et Stor-Trøndelag, mener styreleder Paul Ingvar Dekkerhus i Namdalskysten Næringsforening.