Stortinget bestemmer grensene

Merethe Storødegård

Merethe Storødegård

Innspill

Det er Stortinget som fastsetter kommunegrensene her i landet, ikke kommunene. Dette poenget har ikke Senterpartiets kommunalpolitiske talskvinne Heidi Greni fått med seg når hun skriver i Namdalsavisa 5. september.

Resultatet av de kommunale folkeavstemningene har sprikt i alle retninger. Andelen velgere som har deltatt i avstemningene har stort sett vært altfor lavt. Avstemningstemaene har enkelte steder vært svært spesielle som å slå sammen kommuner som ikke en gang har felles grense.

Det har vært en tendens til at folkerike kommuner har hatt ja-flertall, mens mindre kommuner med svak verdiskaping har sagt nei. Men det er oppløftende at fylkesmannen i Buskerud har lagt fram en foreløpig skisse der 21 kommuner blir slått sammen til seks. Og fylkesmannen i Agder foreslår å kutte dagens 30 kommuner ned til fem. Dette er i tråd med størrelsen på dagens reelle bolig- og arbeidsmarkeder. Landets øvrige fylkesmenn bør gå i denne retningen som så bør følges opp av Regjering og Storting.

Greni skriver at NHO vil erstatte folkestyret med tvang når vi peker på Stortinget og fylkesmannens rolle. Men når Norges høyeste folkevalgte organ fatter vedtak handler det om demokrati, ikke tvang.

Det var Stortinget som på 1960-tallet fastsatte dagens kommunegrenser, stort sett. Siden den gangen har Akershus forandret seg mer enn noe område i Norge.

Arbeidsmarkedene er blitt langt større og færre, vi har hatt en voldsom boligutbygging og en massiv utbygging av veier og kollektivtransport. Da er det naturlig at kommunegrensene tar høyde for dette. Den viktige arealplanleggingen blir svekket når flere kommuner skal nedlegge veto mot hverandres forslag.

Dette rammer både næringsutvikling, boligbygging og satsing på transport. Vi trenger færre kokker for å oppnå raskere resultater. Når verden forandrer seg så må også kommunegrensene gjøre det.

Greni skriver at «De ønsker stordrift uavhengig av hva folk mener. Privatisering av velferdstjenester krever større volum enn det småkommunene kan tilby.»

NHO tror tjenestene til innbyggerne blir bedre hvis de folkevalgte fritt kan velge mellom de beste aktørene enten de er kommunale eller private. Og i en større kommune blir konkurransen enda bedre og hardere.

Bedriftene vil gjerne tilby sine tjenester enten det er snøbrøyting eller drift av en barnehage. Men for alle typer bedrifter som satser i et distrikt er det lettere å forholde seg til en profesjonell større kommune, enn å måtte gå gjennom saksbehandlingen i mange mindre kommuner som ofte mangler fagkompetanse.


Mer å lese på Namdalsavisa: