Eskil Skarland har trent ungdommer til norsktoppen

«Man innser etter hvert at i Namdalen er man en breddetrener»

Eskil Skarland har trent utøvere til norske mesterskap, men har innfunnet seg med at hans plass er i breddeidretten.

UNGDOMSTRENER: Eskil Skarland trener framgangsrike ungdommer i Overhalla. Han innser at hvis han skal være trener på høyt seniornivå, burde han flyttet ut av Namdalen. 

TRE ÅR: For to år siden la Eskil og pappa Kåre en plan for hvordan treninga skulle drives de neste tre årene. Målet har vært å skape resultater i ungdomsklassene. 

NORSKTOPP: Anette Sagmo er en av mange utøvere i Overhalla som er i toppen i ungdomsfriidrett. Her i samtale med trener Eskil Skarland under UM i Sandnes sist helg. 

arkiv

OVERHALLA: – Hvis utøvere satser som seniorer, blir det trolig uten meg som trener.

– Ikke?

– Trolig ikke. Hvis utøvere skal videre, må de ut av Namdalen. I friidrett må trenere være tett på utøverne, og jeg kan liksom ikke flytte med, sier Eskil Skarland.

– Selv om jeg har ambisjoner som trener, må man være realist, legger han til.

– Fordi «man bor der man bor»?

– Ja.


Tre år


Det er omlag ti år siden han startet opp som trener i Overhalla. Den eldste dattera var 11 år og hadde lyst til å være med på friidrettsbanen.

Eskil var selv som ungdom og junior i norsktoppen i friidrett, og han ble trener for dattera og hennes venner.

Nye utøvere kom til, og Overhalla vokste seg større. Etterhvert ble de en betydelig aktør i nordtrøndersk friidrett, ikke bare i bredde men også med tanke på resultater.

Pappa Kåre Skarland ble med på trenersiden, og de siste årene har Overhalla markert seg med utøvere helt i norsktoppen i ungdomsfriidrett. Nå sist under Ungdomsmesterskapet i Sandnes, der utøverne tok sju medaljer.


"Jeg har sagt at den dagen en utøver representerer Norge internasjonalt i seniorklassen, skal jeg farge håret rosa.

Eskil Skarland, friidrettstrener


At laget hevder seg i disse årsklassene er ikke tilfeldig, ifølge sjeftrener Eskil.

– For et par år siden diskuterte jeg og pappa hva vi skulle vektlegge. Vi ble enige om at vi har dem i tre år, og da skal vi trene dem veldig godt.


Ikke gode nok forhold


Far og sønn Skarland har en klar formening om hva som må til. Det må trenes godt og samtidig på en måte som gjør at utøverne har fysisk grunnlag for å tåle hard trening.

– Storparten av treninga er den samme for alle utøverne, enten det er kastere eller løpere. Grunntreninga må være der for at de skal kunne ta steget videre, forklarer Eskil.


  • LES OGSÅ:

    Motgang gjør Pernille sterkere

    Etter en sesong i 2. divisjon, er Pernille Sandtorp og Levanger igjen tilbake på nest øverste nivå. Men den store drømmen er en dag å få spille elite-seriehåndball.


For om ønsket er at utøverne skal prestere i ungdomsklassene, er det et mål at de skal fortsette.

– Åja. Det er selvsagt håpet. Jeg har sagt til mine utøvere at den dagen en av dem representerer Norge i en internasjonal seniorkonkurransene, skal jeg farge håret rosa, sier han og ler.

Langt mer alvorlig blir han når han forklarer hvorfor en namdalsk seniorutøver i friidrett ikke kan bo i Namdalen.

– Det er ikke gode nok treningsforhold vinters tid. Finner vi en løsning på det, uansett hva det skal være, så har vi muligheten. Men inntil det skjer, så må utøvere som ønsker å satse ut av Namdalen, sier Skarland.


Breddetrener


Tittelen på denne artikkelserien er «Livet bak de beste». Og selv om Eskil Skarland trener noen av landets beste ungdomsutøvere, innser han at hans plass som trener i «det store bildet», havner i klassen «bak de beste».

– Vi ønsker å si at det er toppidrett vi driver, men det er jo ikke det. Vi er et breddeidrettslag. Og som trener innser man etter hvert at i Namdalen er man en breddetrener. Jeg har jo hatt mine drømmer som trener, men innser at skulle jeg tatt steget videre, måtte jeg flyttet.

– Har du tenkt tanken?

– Jeg har jo tenkt noen ganger at jeg skulle gått «all in» som friidrettstrener. Å jobbe som trener på heltid ville vært en drøm. Det er jo dette jeg elsker.

Som trener i Overhalla trener han utøvere i mange øvelser. Også på den måten er han en «breddetrener».


  • LES OGSÅ:

    Erik Skeie fra Foldereid drømmer om mer spilletid for Levanger i 1. divisjon

    – Det er dette jeg brenner for

    Han trener like mye som de beste på laget, men får minimalt med spilletid. Erik Skeie er imidlertid fast bestemt på å nå det store målet – å spille fast for Levanger.


– Det vil nødvendigvis være slik i små klubber. Du må bidra til alle. Når de kommer opp i junior- og seniorklassen kreves det mer direkte oppfølging mot hver øvelse, også fra trenerens side.

– Kunne du tenkt deg å spesialisert deg i ei øvelse også som trener?

– Jeg vet ikke. For meg er den ultimate trenerjobben å være trener for en mangekamputøver.


Drivkrafta


Han stortrives imidlertid i rollen som ungdomstrener. Og der handler det ikke bare om medaljer.

– Drivkrafta er å se utvikling hos utøverene. Uansett nivå. En som har slitt lenge og plutselig får det til; det gir meg mye.

– Så mye at du fortsetter?

– Det er jo slik at du jobber med ei gruppe, som den jeg har nå, ei god stund. Så forsvinner de bort, og da må du ta en diskusjon med deg selv om du vil starte på nytt. Slik vil det være her i Overhalla og på andre mindre steder.

– Men helt ærlig; du har vel ambisjoner om at klubben også skal oppnå sportslig gode resultater?

– Ja, selvsagt. Bak jobben ligger det et ønske om å skape noe, å få til resultat. Jeg tror det må være der for å opprettholde engasjementet.

– Får vi se deg med rosa hår?

– Det tror jeg kan skje. Jeg tror faktisk det, sier Eskil Skarland.