- Er du kjøttjeger, la unghunden bli heime!

TIDKREVENDE: Å trene opp gode jakthunder tar mye tid. Bertil Nyheim har sagt apport, og engelsksetteren Purina og pointeren Laiba er ivrige etter å finne apportrypa.

TIDKREVENDE: Å trene opp gode jakthunder tar mye tid. Bertil Nyheim har sagt apport, og engelsksetteren Purina og pointeren Laiba er ivrige etter å finne apportrypa.

TRENER MED DUER: Hundetrener Bertil Nyheim øver hundene mye med duer hjemme på den idylliske gården i Nærøy. Her trenes ro i oppflukt, med engelsksetteren Purina og pointeren Laiba.

Lykkelig: Lydige hunder. Purina og Laiba, elsker å utføre ordre fra sin ubestridte leder, Bertil Nyheim.

- Hvis du ikke greier å legge igjen jegerens urinstinkter hjemme, bør du heller ikke ta den håpefulle unghunden med på høstens rypejakt.

NÆRØY: Hundetrener Bertil Nyheim fra Nærøy maner til tålmodig framferd når du skal gi den unge jakthunden sine første opplevelser i rypefjellet.


Fantastisk jakt


– Det du gjør riktig nå den første høsten, får du ti ganger igjen senere. En rett trent hund vil gi deg fantastiske jaktopplevelser i mange år framover. Alternativet er å slite med en dårlig hund i 10-12 år, bare fordi du var for ivrig med å felle fugl og ikke tenkte nok på hunden den første høsten.

Tross sin unge alder har Bertil allerede fått fram mange topphunder, og gjør de siste forberedelsene til Norgesmesterskapet for fuglehunder når Namdalsavisa besøker ham hjemme på Nyheim gård.


Unghundens debut


– Høsten er min tid. Da skjer alt det jeg elsker å gjøre. Jaktprøver, hundetrening, guiding og ikke minst selve fuglejakta. Men noe av det som gir aller mest spenning og forventning, er å ha med seg unghunden for første gang på jakt.

Bertil er klar på at sitt-kommandoen må være på plass før du tar med ferskingen på høstjakta.

– Får du ikke stoppet hunden når rypene flyr opp, blir det fort negative opplevelser for både hund og jeger med brøling, usikre situasjoner og nervøs hund.

– Før du tar med unghunden på jakt, må du tenke gjennom hvilke erfaringer du har gitt hunden på forhånd. Det er stor forskjell på en ettåring som har erfaring med vinterryper og har hatt mye fuglekontakt nå før jakta, og en med lite erfaring som du ikke aner hvordan vil reagere i møte med ryper.


Ideell situasjon


– For begge kan høstjakta bety en kjempestart, men du må nødvendigvis ikke felle fugl ved første anledning.

Bertil ser for seg den ideelle situasjonen for den dresserte unghundens første jaktdag.

– La hunden søke med langline og ha med deg en skytter slik at du kan konsentrere deg hundre prosent om hunden.



– Når den forhåpentligvis tar stand, får du tak i lina og går rolig opp til hunden. Skytteren plasserer seg ut til side for hunden og gjerne litt foran, slik at skuddet ikke går rett over bikkja. Når rypene flyr opp, holder du den igjen med lina.

Bertil blir engasjert når han snakker om unghundens første jaktdag.


Åpen vidde


– Det er viktig at unghunden ser rypas oppflukt. Derfor bør ikke situasjonen foregå nede i et bekkefar med tett bjørk rundt. Det beste er en åpen panoramavidde, der alle tre ser hva som foregår. Da er det også lettere for skytteren å treffe fuglen. Det høres sikkert vanskelig ut å få alt dette til å klaffe. Men tro meg, det er verdt det!

Men det å lære en spinnvill energibunt å sette seg når en vrimmel av fugl hiver seg på vingene, er ikke gjort i ei håndvending. Det vet alle som har prøvd!


Tren litt hver dag


– Å trene opp unghunden tar mye tid. Men det er bedre å bruke noen få minutter hver dag, enn en halvtime i hagen i ny og ne. Trener du for lenge av gangen, greier du ikke å være tydelig og konsekvent nok.

– Har du tid til å gå to-tre tisserunder med hunden hver dag, har du også tid til å skolere den. Bruk kortvarige, daglige situasjoner til å trene.

Den erfarne hundetreneren mener det er lurt å starte tidlig med sitt-trening.

– I fire til fem måneders-alderen er de svært mottakelige for opplæring. Holder du en godbit over nesa på valpen, vil den automatisk sette seg. Knytter du denne handliga til ordet sitt, kan du gradvis holde godbiten lengre unna.

– Etter hvert øker du avstanden, og krever at den skal holde sitt-kommandoen til du har sagt ja eller fri. Du bør hele tida rose riktig atferd med klapp og gjerne godbit.


Sakte framover


Bertil Nyheim forklarer videre at du etter ei tid bør kunne bevege deg bort fra hunden mens den sitter.

– Men all øvinga har ingen praktisk funksjon under jakta før du får unghunden til å sette seg i fart, i frisøk og med distraherende elementer i nærheten. Det er jo dette som er så vanskelig!

– Sakte framover, er Bertils nøkkelord. – Sitter ikke hunden på 50 meter, går du tilbake til 10. Ikke la den reise seg før den har fått fri-kommandoen.

Han understreker at en vesentlig ting i all hundeoppdragelse er at du ikke gir en kommando uten at du er nesten hundre prosent sikker på at hunden greier å utføre den.

" Å trene opp unghunden tar mye tid. Men det er bedre å bruke noen få minutter hver dag, enn en halvtime i hagen i ny og ne.

Bertil Nyheim

Hundetrener


Glade hunder


For en som ikke har fått til all verden med jakthunder, er det fantastisk å se Bertils godt dresserte hunder i terrenget og ved gården.

Mange har vel et fordomsfullt bilde på netthinna av noen underkua, nervøse marionetter. Ja, de er lydige, men framfor alt glade og ivrige, og elsker å lykkes med det Bertil ber dem om, enten det er apport, sitt eller andre kommand-oer.

Men hva er vitsen med å ha en dressert hund hvis du ikke skal på jaktprøver? Er det ikke greit nok å ha en glad jaktkompis som bare tar stand og ellers løper som den vil i fjellet?


Magisk


– Jo, hvis du synes det er greit med en kamerat som kjeppjager alt flyvende i området, drar med seg gjenliggerne og du finner ikke kullet igjen før etter lunch!

– Med en dressert hund får du en roligere jakt og enda mer fantastiske opplevelser i rypefjellet. Rypejakta er magisk for bikkja og det blir magisk også for deg om hunden setter seg i oppflukt, tar ny stand på gjenliggerne og leverer rypene i hånda di. At hunden stopper i oppflukt, skaper også en mye sikrere jakt for begge parter.


Rypejeger


Bertil Nyheim er ikke bare en profesjonell hundedressør og jaktprøvedeltaker. Han er også en ivrig jeger.

– Jeg like å felle ryper og servere dem i godt lag med venner og familie. Den opprinnelige meninga med jakt er jo å skaffe mat på bordet.

Han mener det heller ikke er noen motsetning mellom en god jaktprøvehund og en god jakthund.

– Mange mener de stortgående vinnerhundene ikke er brukbare på jakt. Men de virkelig gode hundene får med seg både nærområdet, samtidig som de går stort.


Overtar for hundemor


Med base på hjemgården i Nærøy, lever Bertil for det meste av å trene og jaktskolere andres hunder. Foruten guiding i forbindelse med rype- og skogsfugljakt, deltar han på jaktprøver med egne og andres hunder over hele landet. På gården finnes også et hundehotell, og det tilbys jakt i nærområdet av forskjellig art.

I det vi skal dra, slår det oss at vi ikke har hørt et eneste bjeff de tre timene vi har vært ved gården. Og her er det mange bikkjer. – I all hundeoppdragelse gjelder det å være på, og reagere spontant når noe uønsket oppstår. – Du må være tydelig, men ikke hardhendt. Jeg tar ganske enkelt over stafettpinnen fra hundemor, sier Bertil Nyheim, som nå om høsten har en jobb alle rypejegere bør misunne ham.


Mer å lese på Namdalsavisa: