Hvorfor JA 12.9!

MANER TIL SAMARBEID: Johannes Sandstad mener at debatten om hva som skjedde og ikke skjedde i forhandlingene ettet valget må legges bort. Nå må politikerne kommunestyret jobbe sammen for kommunens beste. 

arkiv

Et nei den 12. september betyr ikke at vi er ferdige med kommunereformen. Selv om det nå i stor grad er lagt opp til frivillighet, er det til syvende og sist Stortinget som bestemmer hvordan kommuneinndelingen i Norge skal være. Det er tverrpolitisk enighet om at dagens kommunestruktur ikke står i forhold til de oppgaver kommunene har -, og kommer til å få. Det kunne derfor like gjerne vært en konstellasjon med Arbeiderpartiet i spissen som hadde dratt i gang denne prosessen.

Mye kunne vært gjort annerledes, men nå å er prosessen i full gang, og den kommer ikke til å stanse etter høstens runde.

Det har aldri vært god strategi å gå baklengs inn i endringsprosesser som er på gang. Det er ikke stor spådomskunst å hevde at en valgfriheten ved senere runder, vil avta.

Det blir hevdet at intensjonsavtalen som er framforhandlet mellom Vikna og Nærøy er for dårlig, og at en derfor må stemme nei. Den framforhandlete avtalen kunne selvfølgelig vært annerledes, og kan hende også bedre, men la ikke det komme i vegen for hovedspørsmålet: Bør Vikna og Nærøy gå sammen til en kommune? Det er det vi tar stilling til den 12.

Intensjonsavtalen er å oppfatte som en plan for selve gjennomføringen. Den er viktig, først og fremst for å få en ryddig overgang der flere vanskelige og viktige spørsmål er avklart. Samtidig er ikke en slik avtale å oppfatte som en lov, der alle forhold som er berørt, er låst for all framtid. En intensjonsavtale som sier noe om hvordan sammenslåingen skal gjennomføres, binder ikke framtidige kommunestyrer.

I all hovedsak dreier misnøyen med avtalen seg om funksjonsfordelingen mellom Rørvik og Kolvereid. Fra Vikna gir flere uttrykk for at ordfører og rådmann må ha sitt kontor på Rørvik og ikke på Kolvereid. På Nærøysida er det skepsis til at så mange funksjoner er plassert på Rørvik. En viss misnøye fra begge sider, viser vel egentlig at avtalen må være ganske god.

Det sies også at når Leka og Bindal ikke er med, kan vi like gjerne stemme nei. Det ville selvfølgelig vært en fordel om de to kommunene hadde blitt med. De har imidlertid gjort sitt valg. Det er beklagelig, først og fremst for dem selv. Nå skal vi gjøre vårt valg. Nettopp det at de i dag ikke er med, taler for at vi må realisere våre sammenslutningsplaner. Det vil forsterke den «dra-kraften» som tydeligvis ikke har vært sterk nok til nå.

Flere opinionsundersøkelser viser at det er solid støtte i befolkningen i Ytter-Namdalen for en kommunesammenslåing. Nå senest i dag bekreftes det i NA at et samlet næringsliv i Nærøy og Vikna stiller seg bak ønsket om kommunesammenslåing. Selv om det er intensjonsavtalen som legges til grunn ved folkeavstemningen, er det ikke hvorvidt dette er en god eller dårlig avtale vi skal ta stilling til. Det vi i realiteten tar stilling til, er om vi skal fortsette som to kommuner eller om vi skal gå sammen til en.

Kommunens hovedoppgave vil fortsatt være å levere best mulige tjenester til sine innbyggere, samt å være tilrettelegger for næringsutvikling og bosetting. Nærhet til skole og helsetjenester er langt viktigere enn hvor ordfører og rådmann har sine kontorer. Disse tjenestene vil fortsatt være til stede der folk bor. Når betydningen av lokaliseringen av kommuneledelsen vektlegges så sterkt, er dette derfor først og fremst en symbolsak.

Et forhold som ikke mange reflekterer over, er betydningen av å være regionsenter. Dette er et nytt begrep som er lansert av dagens regjering, men som så langt kan virke noe uklart. I intensjonsavtalen sies det at Rørvik skal være regionsenter.

Dette innebærer at for Ytter-Namdalen sitt vedkommende, vil Rørvik ha førsteprioritet når stats- og fylkesinstitusjoner enten skal nyetableres i distriktene eller flyttes ut i distriktene. Her ligger det betydelige utviklingsmuligheter. Mens betydningen av selve kommuneledelsens lokalisering er rimelig oversiktlig og forutsigbar, gir et regionsenter muligheter vi ikke har hatt. Dette er muligheter som kan vise seg å bli svært viktige for regionen, ikke minst i et nytt og stort trøndelagsfylke. Det vil være mye opp til oss selv å utnytte disse mulighetene.

Et nei den 12. vil bety et tap for hele regionen. Dagens overføringer til kommuner som selv velger å være små, må forventes å bli gradvis mindre. På sikt vil dette bety et dårligere tjenestetilbud for hele regionen. Et nei den 12. vil bekrefte og forsterke påstanden om at Nærøy og Vikna ikke kan samarbeide. Med et nei den 12. 9 sier vi nei takk til de utviklingsmuligheter som i særlig grad er knyttet til regionsenteret på Rørvik og som vil være til nytte for hele regionen.

Et ja den 12. er et ja til nye muligheter og et Ja til en naturlig og styrket enhet med en felles kultur og et felles sterkt næringsgrunnlag. Et Ja til en region med etableringslyst og tiltrekningskraft på ny kompetanse.