Rypeforvaltninga: Er Norge og Sverige på hver sin planet?

LAVE KVOTER: I Norge settes kvotene lavt for å hindre overbeskatning av rypene. Dagsfangster som dette er derfor ikke vanlig.

LAVE KVOTER: I Norge settes kvotene lavt for å hindre overbeskatning av rypene. Dagsfangster som dette er derfor ikke vanlig.

ELDORADO: I Sverige finnes enorme områder med gode oppvekstforhold for rypene. Samtidig verner svenskene store områder for jakt.


NAMSOS: Når vi leser om norsk og svensk rypeforskning, må vi nesten gni oss litt i øynene og sjekke teksten en gang til. Har vi lest rett? Er det virkelig slik at forskernes resultater og forvaltningas konklusjoner kommer til så forskjellig resultat?


Ulike forutsetninger


For de som har jaktet rype i begge land gjennom noen år, er det ikke alltid like lett å se de store ulikhetene mellom de to landene. Vel er det slik at det i Sverige er mer bjørkelier som kan være gode oppvekstområder for rypene. Men det er ikke bare her på vestsida av kjølen at vi kan gå i dagevis uten å se mer enn en håndfull ryper.



For å forstå noe av bakgrunnen for de ulike forvaltningsmodellene mellom de to landene, har vi spurt Kristian Eiken Olsen som er produktansvarlig for Statskogs småviltjakt i Sør-Norge. Han avdramatiserer de ulike konklusjonene og mener at forskning og forvaltning kan ha rett i hvert sitt land.


Svenske fredningsområder


– For det første har Sverige mye mer lirypeterreng enn Norge. I store deler av landet vårt splittes biotopene av stupbratte fjell som lirypene ikke foretrekker. Men selv om svenskene har enorme rypemarker, er store deler av dem utilgjengelige for jegerne. De har store fredningsområder som nasjonalparker, verneområder for fjellrev og stengte områder for å verne om tamreindrifta.

Eiken Olsen mener også at selv om jegerne kan bruke helikopter inn i svenske fjell, ligger mye av de store veiløse rypefjellene urørt.


Den norske folkejakta


– Her i landet jaktes det nesten over alt. Selv om vi også har noen små fredningsområder, er det meste av fjellet tilgjengelig for rypejegerne. Her stenges ikke jakta på grunn av reindrift, det kan jaktes i nasjonalparkene, og vegnettet i fjellet er godt utbygd mange steder.

Eiken Olsen understreker også at det er langt flere jegere og større jegertetthet i Norge enn i Sverige.

– Derfor påvirker jegerne våre bestander mye mer enn på andre sida av grensa.

– I Norge er også rypejakta selve folkejakta. Det er opplest og vedtatt at alle som vil skal få slippe til. Forvaltninga skal sikre allmenheten mulighet til å jakte. I Sverige kommer dette litt lengre nede på lista.


Lave kvoter


– Disse faktorene er nok noe av bakteppet for de ulike jaktmodellene for rype vi har på hver side av fjellet, understreker Eiken Olsen.

For mens fuglejegerne på statens mark i Sverige kan skyte åtte ryper og tre skogsfugl per dag selv i dårlige år, må norske jegere ofte nøye seg med dagskvoter på en til to ryper.

– De fleste rettighetshavere og forvaltere i Norge mener det er viktig at mange får slippe til under rypejakta i fjellet. Derfor er politikken å sette lave dagskvoter. Da får mange mulighet til å dyrke sin hobby og lidenskap, samtidig som det ikke går for mye ut over bestanden.


Fredning hjelper ikke


På den andre sida av grensa sier en av Sveriges fremste rypeforskere, Maria Hörnell-Willebrand, at jakta har lite eller ingenting å si for bestanden.

– I Sverige har vi store områder der det ikke jaktes. Forskninga viser at vi ser de samme svingningene i bestandene i disse områdene som der det er ordinær jakt.

Hun viser til et fjellområde i Jämtland der det ikke har vært jaktet siden 1996, uten at de kan måle at det er flere ryper der.

Kristian Eiken Olsen i Statskog er enig i at jakta betyr svært lite i år med god kyllingproduksjon.

– Men hvis takseringene i august viser en produksjon på bare to kyllinger eller mindre, kan jakta bety mye. Da skyter vi stamfuglene, mens målet hele tida er å høste av et overskudd.


15 prosent uttak


– Undersøkelser vi har foretatt viser at jaktreguleringer betyr mye for uttaket. For eksempel vil en dagskvote på en rype per jeger per dag, føre til 50 prosent reduksjon. Øker vi dagskvota til to, reduserer vi uttaket av ryper med 20 prosent.

Statskog har også noen steder innført områdekvoter. Dette innebærer at jegerne kan ta ut en viss prosent av det som er taksert av ryper i august. Forskning viser at det er forsvarlig å ta ut omtrent 15 prosent av bestanden. Hvis det i et område er estimert 200 ryper, vil jakta bli stoppet når 30 ryper er felt.


Rev og mår


– Vi i Statskog ønsker så mange som mulig ut i fjellet for å oppleve den fine rypejakta, uten at det går ut over bestanden. Det er jo ikke jegeren som er den største beskatteren. Kanskje vi framover må ha mer fokus på de virkelig store egg- og kyllingrøverne som rev og mår, sier Kristian Eiken Olsen, selv en ivrig rypejeger.

Mer å lese på Namdalsavisa: