#ikkehemmelig

Helsesøster Ida Gansmo UldalFoto: Bjørn Tore Ness

Seksuelle overgrep er noe av det mest alvorlige som barna våre kan bli utsatt for. Fordi barn i liten grad er i stand til å verge seg mot overgrep, og ofte vil ha vanskeligheter med å fortelle om dem. Derfor er det viktig å snakke med barn om kropp og grenser.

Hver dag utsettes barn for seksuelle overgrep i Norge.

Overgripernes formaninger, trusler eller voldelige adferd overfor barnet gjør at overgrep i altfor mange tilfeller ikke blir kjent. I andre tilfeller er barnets følelse av skam og skyldfølelse nok til at han eller hun ikke forteller om det de har vært utsatt for.

Kripos har gitt ut en ny rapport om seksuelle overgrep mot barn under 14 år, her kommer det frem at en stor del av barna ble utsatt for de mest alvorlige krenkelsene som penetrering og berøring mellom munn og kjønnsorgan. I 12 prosent av sakene ble overgrepet filmet eller fotografert. I 20 prosent av forholdene ble barnet utsatt for overgrep i en periode på over tre år.

Man ser at barna som ble utsatt for overgrep i 5-9-årsalderen, forteller først og fremst om over-grepet til foreldrene sine. Mens barn i alderen 10–14 år forteller i større grad hemmeligheten til en venn eller venninne. Derfor må vi lære barna om seksualitet og seksuelle overgrep! Forskning viser at barn som har denne kunnskapen lettere sier ifra om de har vært utsatt for overgrep, fordi de vet hva det er og at det ikke skal skje.

Snakk med barna om hele kroppen. Kjønnsorganene er en like naturlig del av kroppen som armer og nese. Det er viktig at de lærer seg om de gode sidene ved seksualiteten før man kan snakke om de vonde. Fortell at gode berøringer gir en god følelse og at vonde berøringer gir en vond følelse. Vær tydelig på at ingen voksne har lov til å ta på tissen deres bortsett fra dobesøk, vask og hos legen. Og at ingen har lov til å si at barna må ta på tissen til andre.

I 80 prosent av tilfellene er har overgriper en relasjon til barnet og familien. Her må vi forklare at det finnes noen voksne som ikke er snille mot barn, både ukjente voksne og voksne man kjenner.

Lær barna om gode og dårlige hemmeligheter. Forklar at gode hemmeligheter kan kile i magen, mens en vond hemmelighet kan gjøre vondt i magen. Vær tydelig på at vonde hemmeligheter ikke gjelder og at man må fortelle dem til andre.

Barn forteller gjerne om et seksuelt overgrep i små drypp, ofte for å teste hvordan den voksne reagerer og om de tåler å høre. Det kan ta tid før hele historien kommer fordi det er så mye skam og skyld, i tillegg til at barnet kan føle en lojalitet til overgriper. Noen forteller ikke om overgrepet før i voksen alder, noen forteller aldri til andre hva de har vært utsatt for.

Barn som blir utsatt for overgrep har økt risiko for en rekke alvorlige psykiske helseplager, også senere i livet. Risikoen øker jo nærere relasjonen til overgriperen er og dersom de også ble utsatt for vold under overgrepet.

Voksne har et ansvar i forhold til å oppdage og stoppe overgrep tidligst mulig. Åpenhet og kunnskap rundt temaet er en god start.

Det er veldig lite som blir verre av å snakke om det!

Kilde: www.foreldre.no og Kripos.


Idas tips

  • Er du bekymret? Ring politiet på nr: 02800 og be om å få snakke med noen som kan om seksuelle overgrep.
  • Barnehuset, er et kompetansesenter for vold og overgrep mot barn. Henvendelsene drøftes anonymt, og ingen trenger å oppgi sin identitet. Barnehuset Trondheim er tilgjengelig på telefon: 73 89 57 00, mandag til fredag kl.08:30 til 15:30.
  • Alarmtelefonen for barn og unge: 116 111.
Mer å lese på Namdalsavisa: