Hei Kina, hvor blir det av penga mine?

arkiv

Skulle kjøpe fotballtrøye til fotball-EM. Tyskland, så klart. Die Mannschaft. Googlet litt på nettet og fant ei side som solgte skjorter til en billig penge. De var så billige at jeg spanderte på meg to trøyer mens jeg var i gang. Bayern München. To trøyer til prisen av hva én koster i sportsbutikken på hjørnet. Et varp, tenkte jeg. Sehr gut.

Skulle betale disse trøyene. tastet inn personlig info, adresse og kortnummer. «Error – please pay again». Tastet inn på ny. Samme beskjed. Prøvde en tredje gang. «Error». Ga opp, la fra meg ipaden og gikk på kjøkkenet for å koke kaffe. Sjekket e-posten. Der lå det en bekreftelse på tre kjøp fra denne nettbutikken, altså seks tyske trøyer til sammen. Hva i...?

Prøvde å finne kontaktinformasjon til denne butikken. Ingen fysisk adresse, ikke et telefonnummer å oppdrive. Kun en engelskklingende e-postadresse. Begynte å ane uråd. Nettadressen var norsk. Alt inne på sidene sto på norsk, selv om språket var så som så. Kjøpervilkår så jo ok ut. Men det var noe som ikke stemte her. Sendte e-post for å forklare hva som hadde skjedd – på engelsk for å være helt sikker.

Skulle aldri ha handlet på denne nettbutikken, tenkte jeg mens jeg ventet på svar. Men jeg fikk svar, et slags svar i alle fall. «Yes i refund you two order do not worry ok?». Selv om grammatikken var skrantende, lot jeg tvilen komme denne personen, hvor han enn befant seg i verden, til gode. Men pengene uteble. Trøyene også.

Purret på med etterlysninger. «Do not worry». Satt der, uten fotballtrøye, da Tyskland røk ut mot Frankrike i semifinalen. Og da Portugal, som hadde snublet seg gjennom hele mesterskapet, kunne heve pokalen i Paris, var det nesten så jeg følte all møllen på Stade de France sveve gjennom tv-skjermen og legge seg som en mørk sky over sofaen i stua mi. Scheisse!

Skulle hente posten etter ferien. EM var for lengst over og nesten glemt. Hentelapp. Sprang på Posten og hentet pakken, som kom helt fra Kina.

To fotballtrøyer, begge i størrelse Large – likevel var den ene for lita og den andre for stor. Litt skjevt sydd i sømmene her og der. Altså ikke ekte vare. Sikkert laget av barnearbeidere, tenkte jeg, og ble litt guffen av tanken på at jeg, fra rike Norge, uvitende hadde bidratt til å sponse en så kynisk bransje.

Skulle gått på sportsbutikken på hjørnet likevel. Pengene er fremdeles ikke kommet, men jeg gir ikke opp. I skrivende stund har jeg 25 e-poster som sier «Do not worry». Jeg skal vise dere worry. Nå skal det anmeldes for svindel. I mellomtida kan dere andre styre unna www.fotballpanett.com.