Svensk journalist har kartlagt forskjellen på svensk og norsk landsbygd

– Oisann! Det bor jo folk her

Liv på bygda: Liernes ordfører Bente Estil (til venstre) brukte en dag til å vise fram kommunen til Pernilla Edholm og Fredrik Skillemar fra Sveriges television. Noe av det han fikk se, vises på SVT2 førstkommende mandag klokka 21.00.

Liv på bygda: Liernes ordfører Bente Estil (til venstre) brukte en dag til å vise fram kommunen til Pernilla Edholm og Fredrik Skillemar fra Sveriges television. Noe av det han fikk se, vises på SVT2 førstkommende mandag klokka 21.00.

Flere nyheter

Premiere på årets russerevy i Grong

Lærerne fikk gjennomgå, til stor glede

Grong har akutt dårlig økonomi - rådmann ønsker kommunesammenslåing

Legger ikke skjul på hvor kuttene vil komme

Nytt parkeringssystem på flyplassene i Rørvik og Namsos

Digitalt og billettløst

Da Fredrik Skillemar skulle finne ut hvorfor det fortsatt bor folk i distrikts-Norge, dro han til Lierne. Etter å ha kommet over sjokket at det virkelig bodde folk der, fant Skillemar også svar.

LIERNE: – Her ser man tydelig forskjellen. Når jeg ser ned på kommunesenteret, ser jeg jo at dette er et samfunn der det skjer ting. Her skapes det noe.

Den svenske journalisten Fredrik Skillemar står utenfor Nordli kirke sammen med Liernes ordfører Bente Estil. De skuer utover kommunehuset, Liernehallen, skolen, sykeheimen og Laksjøen.

Skillemar er her for å finne svar på følgende spørsmål:

– Hvorfor er den svenske landsbygda omtrent død, mens det fortsatt finnes vitale bygder i nesten hele Norge?

For å finne svar, tok Skillemar med seg kollegaen Pernilla Edholm og kjørte fra Stockholm og langt inn i skogen. Til slutt endte de opp i Gäddede, som er et tettsted på drøyt 400 mennesker i Strömsund kommune.

Med sine vel 12.000 innbyggere (Lierne befolkning teller nesten 1.400) på et areal som er tre ganger så stort som Lierne, skulle man tro vi snakket om kommuner som ikke kunne sammenliknes.

– Det var litt av en kontrast å kjøre inn i Norge. Plutselig tenkte jeg «Oisann! Det bor jo folk her». Fra et nærmest dødt landskap var det plutselig småbruk og husdyr som beiter på jordene, sier Fredrik Skillemar.

– Og det til tross for at det bor mye mindre folk i Lierne, legger han til.


Fra by til bygd

På sin ferd gjennom den svenske og norske landsbygda har den svenske journalisten funnet to viktige innretninger som forklarer de ulike virkelighetene han møter i Gäddede og Sandvika:

I Sverige møtte han et ektepar som etter å ha drevet blomsterbutikk i tjue år, bestemmer seg for å legge ned og flytte til byen.

– I Norge møtte jeg Eirin (Holand – jounr. anm.) som etter tjue år med flere lederjobber i byen, velger å flytte heim og starte sin egen bedrift, forklarer Skillemar og leder oss inn på årsak nummer én:

– Differensiert arbeidsgiveravgift gjør det lettere for arbeidsgivere i distriktene å ansette folk. I Sverige er den lik over hele landet, og det gir arbeidsgivere i sentrale strøk en fordel, oppsummerer han.

Den viktigste årsaken er kommunenes økonomi, mener Skillemar. Og nei, vi snakker ikke om statlige overføringer.


Beholder kraftpenger

– Den viktigste forskjellen er at kommunene i Norge får beholde mer av verdiene som skapes lokalt. Og da tenker jeg særlig på kraftinntekter, sier Skillemar og forklarer forskjellen ved å vise til hva Liernes nabokommune Strömsund, som er en stor kraftkommune, opplever:

– Hadde Sverige hatt samme system som dere har i Norge, ville Strömsund sittet igjen med 200 millioner kroner mer i året. Tenk hva kommunen da kunne gjort for å gjøre seg attraktiv for folk, sier Skillemar som blir overrasket når han får høre at den norske regjeringa har kommet med flere forslag om å redusere kommunenes kraftinntekter.

Forslaget om å fjerne lokal eiendomsskatt på vindkraftanlegg er ute på høring. Og Olje- og energiminister ville i vår fjerne konsesjonskrafta som hvert år gir millioner til slunkne distriktskommunekasser.

– Nei, det visste jeg ikke. Spennende. Forsvinner de inntektene må jeg komme tilbake og se hvordan det endrer seg.

– Du tror ikke vi fortsatt har oljepenger til å holde hjulene i gang om det skjer?

– Oljepenger har nok puttet litt ekstra penger i systemet. Men systemet var på plass lenge før dere fant olje. Dere vil ha bosetting i distriktene.

Mer å lese på Namdalsavisa: