Matematikk hindrer meg

Victoria Aakvik

Victoria Aakvik

I dagens samfunn ser vi at mange elever sliter med matematikk, og dette faget hindrer dem i å følge drømmene sine og for å studere videre, blant annet hindret det meg i år.

Jeg fullførte offisielt videregående skole i juni, med et cirka gjennomsnittlig karaktersnitt. Mine planer for høsten var egentlig å studere journalistikk, da jeg hadde kommet inn på både studie og skolen jeg ønsket. Men så har det seg slik at planene gikk i vasken, fordi jeg ikke oppnådde generell studiekompetanse.


Jeg strøk på matte eksamen, og ble ikke kvalifisert til studie. Grunnen til at jeg strøk er ikke fordi at jeg er dum eller ikke jobbet hardt nok, men fordi jeg ikke har de grunnleggende ferdighetene i matematikk ifra barne- og ungdomsskolen.

På ungdomsskolen hadde jeg fritak i nesten alle fag og lå på et nivå med en 3–6 klassing. Mens alle andre ungdomsskoleelevene lærte om algebra, brøk, likninger, sannsynlighet, prosentregning og hva enn pensumet innebar, satt jeg og regnet pluss, minus og gange, som tilsvarer barneskole pensum.

Fritaket i fagene var en årsak til det faglige nivået mitt, da livet mitt hadde stått på vent, på grunn av min langvarige sykdomshistorie.

Mitt evige spørsmål i denne debatten er, hvor er logikken i at alle kommer inn på videregående med ungdomsretten sin, uansett om man har fritak på ungdomsskolen eller ikke, men på høyskoler og universitet har man ikke sjans om man ikke har oppnådd generell studiekompetanse?

Med litt bakgrunnshistorie kan jeg fortelle at hvis man har fritak på ungdomsskolen er sjansen stor for å stryke i det faget på videregående. Årsaken til at man stryker er jo vanligvis fordi man ikke har fagkunnskapen som kompetansemålene i læreplanen krever. For å dekke kompetansemålene må man jo kunne det grunnleggende for å forstå sammenhengen i det man lærer. Og hvor lærer man det grunnleggende? Jo, på barne- og ungdomsskolen.


«Matematikk skal være et fag som er morsomt, ikke et fag som er med på å senke mestringsfølelsen til hver enkelt elev.»

Dette må jo være en reell greie og forstå, for absolutt alle. Er det virkelig meninga å la oss « svake» komme inn på videregående, men utelukke oss ifra høyere utdanning fordi vi stryker i et fag vi ikke mestrer og tidligere hadde fritak i på ungdomsskolen? Hva er da vitsen med at vi får fritak på ungdomsskolen, men ikke på videregående? Det skaper jo bare større faglige utfordringer for oss, fordi vi kommer oss ikke videre for å studere.

Vi som sliter med matematikk kan være like sterke studenter, som de som består matematikk. Alle mennesker er tross alt forskjellige, og vi har ulike ting vi er flinke i. Jeg kan være flink til å skrive, men du er kanskje flink i historie. Ifra mitt synspunkt burde det derfor være helt likt, at alle som ønsker får generell studiekompetanse og muligheten til å ta høyere utdanning, uansett om man har hatt fritak eller ikke.

Matematikk bør ikke bli en hindring til å ta høyere utdanning, så lenge ikke studie krever en spesiell fordypning i matematikk. Det er jo ikke bare bare å begynne og lære seg matematikk på videregående, fordi dette er et fag som krever at man kan det grunnleggende for å klare å gå inn i dybden. Ser vi på samfunnsfag er det et helt annet fag, der man bruker refleksjonsevnen sin til å vise kunnskapen man har fått innhentet.

Konklusjonen min er at vi må ikke kutte ut matematikk som et krav – det er ikke det jeg mener, men vi må la de som sliter med matematikk og har hatt fritak på ungdomsskolen få lov til å ta høyere utdanning. Matematikk skal være et fag som er morsomt, ikke et fag som er med på å senke mestringsfølelsen til hver enkelt elev.

Konsekvensen av faglige utfordringer og lav mestringsfølelse kan føre til at elevene velger å droppe ut, og dette er i lengden ikke bra for elevens utdanning og for vårt samfunn, fordi vi trenger flinke elever med ressurser. Det er de som er vår framtid!


Mer å lese på Namdalsavisa: