Alt for bonden

FIKK HJELP: Det er ikke enkelt å gå inn i og overta drifta av et fjøs man ikke kjenner. Heldigvis har Ytre Namdal Landbrukstjenester erfarne sykdomsavløsere som har vært bort i det aller meste før. Det er bonde Johan Thomas Dahle (til venstre) og styreleder i lanbrukstjnesten Kåre Petter Wangsfjord glade for.
            (Foto: Birger Aarmo)

FIKK HJELP: Det er ikke enkelt å gå inn i og overta drifta av et fjøs man ikke kjenner. Heldigvis har Ytre Namdal Landbrukstjenester erfarne sykdomsavløsere som har vært bort i det aller meste før. Det er bonde Johan Thomas Dahle (til venstre) og styreleder i lanbrukstjnesten Kåre Petter Wangsfjord glade for.Foto: Birger Aarmo

TRIVES I JOBBEN: ANdreas Sveen og Nina Nyland har hver sin avløserring som de jobber i, med de har begge det til felles at de er rekruttert til en jobb de trives i etter å ha gått landbruk på Val videregående.

Flere nyheter

Historisk dag da Namdal regionråd ble stiftet i Røyrvik

Fylkesmann-lærling imponert over namdalingene

Fem namdalinger tok norgescuppoeng – Bruvoll best på 10. -plass

Spår Hundseth helt i toppsjiktet

Både Foldafjord og Olav Duun måtte sette igjen passasjerer på Black Friday

– Aldri opplevd maken til pågang

Sigurd Wongraven savner tida i Namdalen

«Det hadde vært veldig artig å spille i Namsos»

Ytre Namdal Landbrukstjenester er et samvirkeforetak eid av bøndene selv. De er med på å gjøre bøndenes hverdag litt enklere.

KOLVEREID: - Målet vårt er å være så profesjonelle som overhode mulig. Både ovenfor bøndene som kjøper tjenester fra oss, og ikke minst når det gjelder forholdet til de ansatte, sier nestleder i styret, Elfrid Eraker.

De satser mye på at Ytre Namdal Landbrukstjenester skal være en god arbeidsplass.

- Hadde jeg ikke trivdes i jobben så hadde jeg funnet meg noe annet for lenge siden, sier Andreas Sveen som er ansatt som avløser i en ring på Vikna.

For han og kollega Nina Nyland så er variasjon, det å jobbe med dyr og ikke minst all lærdommen de får med seg viktige for at de trives.

- Jeg trives med å gå i fjøset, og med jobben, sier hun.

Begge innrømmer at det er arbeidsoppgaver som kanskje ikke er like delikate å gå løs på.

- Før var det nok mye slik at når det var drittjobber som skulle gjøres på en gård, så fikk avløseren dem. Drittjobbene skal gjøres de også, og det har jeg ingen ting i mot. Men det kan ikke bli bare den typen arbeid. Nå har dette endret seg litt, og i alle fall i den ringen jeg jobber er det slik at skal det gjøres drittjobber så er bonden med på å gjøre dem, sier Andreas.

Stort ansvar

Det er lite tvil om at avløserne er sitt ansvar bevist. De skal tross alt bestyre en bedrift når bonden er borte.

- Avløserne som er ansatt hos oss er veldig sjeldent syke. Og det har nok med det ansvaret de føler når de er på jobb. Det er store verdier de forvalter, og bonden må kunne stole på at avløseren møter opp på jobb og at vedkommende gjør den jobben han eller hun skal gjøre, sier styreleder i laget, Kåre Petter Wangsfjord.

Enkelt for bonden

- Da jeg overtok gården for etter hvert mange år siden så var vi med i en privat avløserring. Målet var nok å spare penger. Men etter hvert fikk vi øynene opp for at vi sparte både tid og penger på å være med i en felles ordning som Ytre Namdal Landbrukstjenester er, sier Wangsfjord.

Blant annet er det laget som gjør alt papirarbeidet for bonden, og de har arbeidsgiveransvaret.

- Skulle avløseren bli syk så er det vi, og ikke bonden, som betaler lønna de første to ukene av sykeperioden. Bonden får en faktura på de dagene avløseren faktisk har vært på jobb, og vi har ansvaret for resten, sier han.

Ved å være et fellesskap har de også gode forsikringer og pensjonsavtaler for de ansatte.

- Ikke minst er det en fordel for de som er ansatt hos oss å være en del av et arbeidsmiljø. Som bonde og avløser jobber man mye alene, og da kan det være godt å ha kollegaer man kan støtte seg til, sier Eraker.

Kløvskjæring

Ytre Namdal Landbrukstjenester tilbyr også kløvskjæring.

- Etter at det kom et krav om at kyr skal stå på gummimatter så har det blitt en enda viktigere jobb, sier klauvskjærer Børge Eide.

Han og kollega Kjell Østrem er innom 96 fjøs for klauvskjæring tre til fire ganger i året.

- Klauvhelsa påvirker den generelle helsa til kua. Er det vondt for henne å stå vil hun ikke spise like bra, og det er vanskeligere å få den til å ta kalv, sier Eide som er sertifisert klauvskjærer.

Dette igjen vil vises direkte på hvor mye kua ytre i form av melk.

- I tillegg til å være et helseproblem for kua som er alvorlig nok, så er dårlig klauvhelse økonomisk lite lønnsomt for bonden, sier Eide.

Mer å lese på Namdalsavisa: