Beitedyr er best mot gjengroing

KJØRER I TUNNEL: Langs vegen vises gjenngroinga veldig godt. Her har turistene ikke mye utsikt når de passerer.
            (Foto: Birger Aarmo)

KJØRER I TUNNEL: Langs vegen vises gjenngroinga veldig godt. Her har turistene ikke mye utsikt når de passerer.Foto: Birger Aarmo

Forsker Anders Bryn mener det haster med å få beitedyra tilbake i fjellet.

NAMSOS: - Gjengroing er et stort og komplisert tema å sette seg inn i. For det er mange faktorer som påvirker, sier forsker Anders Bryn ved NIBIO.

Men at gjengroing holder på å bli et problem er det ingen tvil om.

- Vi ser det langs vegene der vi mange steder nå kjører i en grønn tunnel, og etter hvert holder vi på å se konturene av hva som kommer av gjengroing i fjellet. Temperaturen om sommeren stiger på grunn av klimaendringene, og vi har en situasjon med stadig mindre beitedyr i fjellet og i skogen som holder nede krattskogen, sier Bryn.

Begge disse to faktorene påvirker i negativ retning.

- Når temperaturen stiger, slik den har gjort over mange år, blir det bedre forhold for mange treslag. Det betyr at de klarer å etablere seg stadig høyere opp på fjellet. VI har sammenlignet dagens situasjon med gamle registreringer av tregrensa, og utviklingen har kanskje ikke gått så fort de fleste steder som vi hadde forventet. Men vi ser nå at enkelttrær holder på å etablere seg langt over tregrensa, og at skogen holder på å komme etter. En skog er et helt økosystem og det tar tid før den etablerer seg på nye steder. Men det kommer.

Forverrer temperaturøkningen

NIBIO har i den senere tid forsket på om gjengroing faktisk kan bidra til enda mer gjengroing.

- Vi har nettopp gjennomført et forskingsprosjekt som viste at gjengroing av fjellheimen faktisk er med på å øke klimautfordringen, forteller Bryn.

Ei ren og fin snøflate reflekterer bort lys og varme.

- Stikker det opp svart kratt igjennom snøen så vil disse absorbere varmen fra sola. Det igjen fører til en lokal temperaturøkning. Vi har beregnet at om 20 prosent av det som i dag er snaufjell i Norge blir tilgrodd med kratt og skog vil det øke temperaturen med omkring en grad. Det er mye, sier forskeren.

Så krattet som kommer av en kombinasjon av mindre beitedyr, og ikke minst en generell oppvarming, vil gjøre at oppvarmingen går enda fortere.

Beitedyra tilbake

Konflikt mellom husdyr og rovvilt har redusert bruken av fjellbeite over store deler av Norge.

- Forsøk som NIBIO har gjort viser at selv ganske moderate mengder med sau vil holde kratt nede. Blir konsentrasjonene med beitedyr høye som vil kratt ikke være et problem, sier Bryn.

Utfordringen er at beitedyra må være på plass før krattet kommer.

- VI kan ikke vente med å slippe sau på utmarksbeite når det er igjengrodd. Sauene og andre beitedyr klarer ikke å spise en etablert krattskog. De tar bare de første små skuddene som akkurat har begynt å vokse.

I slike områder må krattet og skogen først fjernes mekanisk.

- Det er en enorm oppgave hvis det skal gjøres over store områder. Jeg mener vi må få beitedyra ut i fjellet igjen veldig fort før det gror igjen.

- Jeg tror ikke miljøorganisasjonene som er for rovdyr, og mot beitedyr på grunn av at de produserer drivhusgasser, ser hele bilde. Vi har regnet på det, og beitedyr i fjellet vil på lang sikt ha en positiv klimaeffekt selv om de fiser ut litt metangass.

Mer å lese på Namdalsavisa: