Bonde med noe attåt

3500 KVADRAT MED FJØS: Når det nye grisefjøset til Ole Johan Lysberg på Bertnem i Overhalla står ferdig opp mot jul vil han ha 3500 kvadratmeter med fjøs tilgjengelig. På det arealet kan han produsere 260-270 tonn kjøtt.
            (Foto: BJØRN TORE NESS)

3500 KVADRAT MED FJØS: Når det nye grisefjøset til Ole Johan Lysberg på Bertnem i Overhalla står ferdig opp mot jul vil han ha 3500 kvadratmeter med fjøs tilgjengelig. På det arealet kan han produsere 260-270 tonn kjøtt.Foto: BJØRN TORE NESS

3500 KVADRAT MED FJØS: Når det nye grisefjøset til Ole Johan Lysberg på Bertnem i Overhalla står ferdig opp mot jul vil han ha 3500 kvadratmeter med fjøs tilgjengelig. På det arealet kan han produsere 260-270 tonn kjøtt.Foto: BJØRN TORE NESS

Bonde Ole Johan Lysberg på Bertnem i Overhalla produserer snart 390 tonn mat i året. I tillegg driver han som landbruksentreprenør og har en campingplass for laksefiskere.

OVERHALLA - Fritidsproblemer er vel ikke et tema som er så veldig aktuelt. Men når det er sagt så prøver jeg å ta meg fri i helgene og i alle fall i vinterhalvåret så jobber jeg tilnærmet vanlig dag, sier gårdbrukeren som de siste ti årene har bygget opp et stort oksefjøs, en entreprenørvirksomhet og om ikke lenge flytter de første grisene inn i ett spiller nytt fjøs som han har under bygging på gården.

- Det er sagt at omkring juleaften så kommer de 300 første grisene. Og da blir det innsett av nye griser hver sjuende uke året rundt. Dette er en ny produksjon på gården, og det vil nok ta litt tid før man har lært seg den. Men som med alt annet så har jeg erfart at man må lære det seg skikkelig med en gang og få gode rutiner fra starten. Kommer man skjevt ut er det vanskelig å hente seg inn.

Når han da i fra før leverer 350 okser i året og produserer mellom 120 og 130 tonn med gulrøtter, så blir det store leveranser av mat etter hvert.

- Det blir noen middager. I et normalår kan vi vel regne med å produsere rundt 390 tonn med mat.

Automatisk foring

Lysberg har en tanke om at man skal gjøre alt skikkelig, og samtidig skal det gjøres så enkelt som mulig.

- Jeg vil ikke bruke livet på å slite meg ut. Da jeg bygde oksefjøset for ti år siden så bestemte jeg meg for å automatisere fôring så mye som mulig. Det er klart man kan ha ett eller annet system med manuell foring.  Men for det første så blir det ikke like bra for dyra som det fullforingsanlegget jeg har nå, og det ville betydd at jeg hadde måtte tilbringe hver dag året rundt i fjøset for å sørge for at alle hadde mat nok hele tiden. Nå har de tilgang på fôr av høy kvalitet døgnet rundt. Det hadde jeg ikke klart med ei trillebåre.

Også i grisefjøset vil det bli foringsautomatikk.

Samtidig som oksefjøset sto ferdig så startet han også som landbruksentreprenør.

- Det var et valg jeg måtte ta. Skulle jeg investere i rundballpresse med tilhørende utstyr, eller skulle jeg satse på å leie presseing. Det ble det første alternativet.

Etter det har han utvidet tilbudet, og gjør nå det meste innen gressproduksjon.

- Pløying, såing, kjøring av husdyrgjødsel, silo og rundballing.

Han har en fast ansatt, og i tillegg tre til fire faste som jobber på gården om sommeren når entreprenørvirksomheten er på sitt mest hektiske.

En titt på maskinparken viser veldig mye nytt utstyr.

- Det er travelt om sommeren. Mye skal skje, og da har man ikke tid til å stå på dagevis å skru på utsyr som ikke fungerer. Jeg gjør selvfølgelig den daglige servicen på utstyret, men har i tillegg serviceavtaler på det meste. Da kommer det fagfolk og ser over alt før jeg setter det bort etter sesongen. Da vet jeg at det fungerer når jeg tar det fram neste år.

Og slik må det være.

- Har jeg sagt at jeg skal komme å presse rundballer til en kunde på torsdag ettermiddag så gjør jeg alt jeg kan for å klare det. Blir jeg for sen der, så forplanter det seg og problemene blir bare større og større. Det betyr at jeg ikke har tid til å plages med utstyr som ikke fungerer.

Stor bedrift

En gård med mange produksjoner og tilleggsnæringer som det Ole Johan Lysberg driver er en stor bedrift.

- Jeg er ikke så veldig ivrig i å snakke om tall. Men det er klart at en gård i dag er gjerne en millionbedrift. For vårt vedkommende så er det snakk om flere millioner om vi samler alle produksjonene. Men samtidig så går det flere millioner ut også. Det som er interessant er hvor mye som blir igjen når regningene er betalt. Det er til slutt nettoen som teller.

De ti årene han har gradvis bygget opp maskinpark for entreprenørvirksomheten og nå har han altså snart nytt grisefjøs.

- Håpet på sikt er at man skal ha avkastning av den arbeidsinnsatsen og de investeringene man har gjort, sier Lysberg før han på nytt hiver seg i traktoren for å ta det siste av andreslåtten for en kunde.

- Været har ikke helt vært på vår side i år. Det betyr at deler av andreslåtten er minst tre uker forsinket.

Mer å lese på Namdalsavisa: