Kvotepriser dreper investeringslyst

BUNKENE BLIR MINDRE: Siden prisen på melkekvoter har steget med neste tregangen de siste årene har bønder med planer om store bruksutbyggingen lagt planene på is, og hos Per Helge Haugdal i Norsk Landbruksrådgiving Namdal blir bunkene med fjøsplaner stadig mindre.
            (Foto: BJØRN TORE NESS)

BUNKENE BLIR MINDRE: Siden prisen på melkekvoter har steget med neste tregangen de siste årene har bønder med planer om store bruksutbyggingen lagt planene på is, og hos Per Helge Haugdal i Norsk Landbruksrådgiving Namdal blir bunkene med fjøsplaner stadig mindre.Foto: BJØRN TORE NESS

FÆRRE VIL BYGGE FJØS: Når daværende landbruksminister Listhaug satte opp kvotetaket for melkebruk førte det til økt etterspørsel etter kvoter og mye høyere priser. Per Helge Haugdal i Norsk Landbruksrådgiving Namdal og Solveig Skjerve, førstekonsulent jordbruk i Midtre Namdal Samkommune, forteller at etablerte storgårder som tidligere lå helt opp under kvotetaket nå kjøper kvoter og det presser prisene til himmels. Foto: BJØRN TORE NESS

Prisen på melkekvoter har skutt i været de siste par årene. Det gir bønder med planer om nybygg problemer.

OVERHALLA: - Når en melkebonde legger ned drifta kan 80 prosent av melkekvoten selges til andre bønder. De siste 20 prosentene må selges til staten, og der er prisen 2,5 kroner per liter, forteller Per Helge Haugdal i Norsk Landbruksrådgiving Namdal.

Dette har vært et marked i balanse, og selv om prisen til andre bønder har vært oppe i over ni kroner før også, så har den stort sett ligget i området rundt fire til fem kroner. Og de som kjøpte kvoter var bønder som renoverte gamle fjøs eller bygde nytt.

- Mange med melkekvoter på kanskje 150.000 til 200.000 liter har sett på mulighetene for å utvide produksjonen slik at de kan sette inn en melkerobot for å få en arbeidsdag litt mer lik andre. For å få økonomi i melkerobot bør man ha kvoter på opp til 350.000 til 400.000 liter. Men det var det enkelt å få fatt i for en ganske rimelig penge. Alternativ kunne man leie kvote, sier Haugdal.

Rift etter kvoter

- Den store endringen kom da daværende landbruksminister Listhaug økte kvotetaket i 2014. Før det kunne man ikke ha større kvote enn 400.000 liter på et enkeltbruk, og ikke mer enn 700.000 liter på ei samdrift. Listhaug åpner for at alle kunne ha 900.000 liter i kvote, sier Haugdal.

Da kom plutselig enda flere aktører på banen som er interessert i å kjøpe melkekvote.

- Gårdbrukere som bygde seg store fjøs for flere år siden, og som allerede har melkerobot, så da muligheter for å øke produksjonen med de lokalene og den jorda de allerede har. Siden det er år siden de gjorde store investeringer så har de en helt annen betalingsevne og kan de også betale mer for kvotene.

Det gjorde at prisene gjorde et stort hopp nesten over natta.

- I år, det vil si for kvoteåret 2017, har mange av kvotene på markedet blitt omsatt for mellom 12 og 13 kroner literen. Skal man kjøpe 150.000 liter i kvote, bygge om fjøset og sette inn en melkerobot så blir det veldig mye penger til sammen, sier Haugdal.

Det har gjort at mange har utsatt utbygging eller nybygging.

- Det er betenkelig. Det stopper en viktig og nødvendig fornying av fjøs. Samtidig fører det til at de store blir større, og de mindre får mindre sjanse til å vokse seg store.

Bråstopp i søknader

- Vi ser godt på mengden søknader at færre vil utvide eller bygge nytt. Blant annet ser vi veldig få søknader fra de med mindre og mellomstore båsfjøs. Kostnadene med å bygge om til løsdrift er så pass store at de må øke produksjonen hvis det skal lønne seg. Og med de kvoteprisene vi ser i dag er det vanskelig, sier Solveig Skjerve, førstekonsulent jordbruk i Midtre Namdal Samkommune.

Hun jobber opp mot blant annet Innovasjon Norge (IN) i lag med bøndene for å finansiere nybygg og ombygginger.

Før Listhaug justerte kvotetaket var det ingen krav fra IN om at bruket måtte ha tilstrekkelig med kvote for å få støtte til utbygging.

- Når kvotetaket gikk opp erfarte mange som allerede var i gang med utbygging at det ikke var like enkelt å få tak i de kvotene som de ønsket som det var bre året før. Derfor er det mange som ikke har klart å utnytte produksjonskapasiteten. Derfor har IN nå et krav om at minst 70 prosent av kvota må være tilgjengelig før man kan søke bruksutbygging. Det vil si at man må bygge seg opp kvote på forhånd, kanskje over år, for å få støtte, sier Skjerve.

I verste fall må man kjøpe kvote som man ikke har plass til å produsere og sitte på denne i lang tid før man får tilskudd til å bygge.

Mer å lese på Namdalsavisa: