Vikna og strandsoner

FAKSIMILE: Namdalsavisa 29 august.

FAKSIMILE: Namdalsavisa 29 august.

I NA 29.8.2016 hadde miljøvernavdelinga hos Fylkesmannen i NT (MVA) et innlegg kalt «Strandsonen for alle». Her gir de inntrykk av at de i praksis er et ganske liberalt organ som bare handhever lover og forskrifter uten at det skaper store konflikter. De nevner også inndelinga av landet i tre ulike forvaltningssoner, og at sone 3, som Vikna tilhører, er områder med mindre press.

Jeg synes dette stemmer svært dårlig med deres praksis for Vikna. For meg ser det ut som de behandler oss som om vi tilhører et område med stort press. Slik har det vært i mange år, og slik er det fremdeles. «Miljøvernavdelinga viser til at det i den ytre del av øyområdene i Vikna ikke bør bygges nye fritidshus. Området er verdifullt for friluftslivet og har stor betydning for biologisk mangfold.» (Brukt som argument mot bygging på Gåsværet i brev 21.7.04)

21.6.2016 skrev de dette i en sak om ei flytekai på Ytter- Vikna: «Det er for tiden et betydelig press av inngrep i strandsonen, ikke minst gjelder dette dispensasjonssøknader for etablering av bryggeanlegg, herunder flytebrygger med tilhørende landganger, landfester og adkomstveier.»

Jeg har svært vanskelig for å se at det i hele tatt er noe press på strandsonen i Vikna, og i alle fall ikke et betydelig press, enten det gjelder bygging av hus, fritidsboliger, sjøhus eller utlegging av flytekaier. I arealplanen for 2010–2014 tillot MVA at åtte øyer som tidligere hadde vært bosatt, ble bebygd.

Fra 2010 til i dag er det bygd fritidshus på seks slike øyer og trolig noen flere i strandsonen på Inner-, Mellom- og Ytter-Vikna. På de ca. 70 øyene hvor det har stått bolighus i Vikna, mener jeg folk kunne ha bygd uten mye om og men. Derfor er det heller ikke slik som MVA synes å tro at alle inngrep i strandsonen og på øyene her, er inngrep i urørt natur. Hvor mange fraflytta bosettinger det er i strandsonen på de tre hovedøyene, vet jeg ikke, men jeg tror at det er minst like mange som på øyene. Den dagen alle disse bosettingene er gjenreist, kan vi kanskje begynne å snakke om et visst press i Vikna.

MVA har etter min mening ikke innsett at folk i dag ikke vil ha det så tungvint som før i tida. Og er målet at folk skal bruke Vikna-naturen, så er nettopp flytekaier et svært godt virkemiddel. Å pålegge folk å gå over annen manns eiendom for å komme til ei felles flytekai, krever avtaler som absolutt bør tinglyses, og det mener jeg er helt unødvendig i Vikna hvor vi har så store områder å ta av.

Jeg synes det burde være en selvfølge at når folk får bygge ved sjøen, så får de også sette seg opp både uthus, sjøhus og legge ut flytekai. At det skal sitte en saksbehandler på Steinkjer og avgjøre hva den enkelte viknaværing har behov for av hus og hvor store de skal være, er en realitet jeg synes er ganske trasig og ikke spesielt demokratisk.

«Etter manges mening har fredinga her vært helt mislykket for området er nesten fritt for sjøfugl.»

Hensynet til friluftslivet er et av motargumentene for å få bygge på øyer og i strandsonen. Vikna har 2.450 km med strandsone, og svært lite av den er i bruk. Det er også svært merkelig at når noen søker om å få bygge i strandsonen, så hevder nesten alltid MVA at akkurat dette stedet er svært godt egnet for strandhogg for båtturister, uansett hvordan det ser ut der.

I innlegget tar MVA ikke opp den praksisen som betyr at det i realiteten er de som avgjør alle byggesaker hvor de ønsker å gripe inn. De sier at kommunene har mye kunnskap om egen strandsone, men hva hjelper det når MVA ved sin ankerett kan stoppe alle saker.

Folkevalgte kommunale organ blir med ordrike saksframlegg overkjørt av en byråkrat på Steinkjer. Misliker vi de folkevalgte, kan vi skifte dem ut, men det er umulig med byråkratene. Er det ikke på tida at kommunene får mye mer innflytelse over sine områder.

I dag har MVA også full kontroll over verneområdene, som f.eks. Borgan–Frelsøy-området. Hvordan forvalter de så disse områdene? Gjør de noe for å ta vare på fuglelivet her, som var en av begrunnelsene for å frede? De er på en og annen befaring, og de passer ganske godt på at folket her ikke får gjøre mer enn det de, MVN, mener er riktig. Mener de at en familie her ikke trenger uthus eller sjøhus, så får de ikke det. De mener altså at de har så god kunnskap om disse områdene at de kan si ja til noen og nei til andre som vil gjøre noe her. Men gjør de noe med minken, reven, ravnen eller kråka? Så vidt jeg vet har de ikke gjort noen verdens ting med disse artene som er med på å holde andre arter nede.

Etter manges mening har fredinga her vært helt mislykket for området er nesten fritt for sjøfugl. Deres påstand om at fuglelivet her er både rikt og variert, hele året (sagt i et brev 28.6.2016), tror jeg en må lete lenge for å finne folk med lokalkunnskap som støtter.

Jeg skulle ønske at MVA brukte makta si til å stanse det som mange virkelig oppfatter som miljø-ødeleggende, nemlig taretrålinga rundt Vikna i stedet for å forby det folk flest ikke oppfatter som skadelig for miljøet, nemlig å ta i bruk områder som før har vært brukt.

Etter press fra MVA er reglene i arealplanen for Vikna altfor strenge og detaljerte. Da tenker jeg spesielt på reglene for sone 3 (øyene) om at man ikke kan bygge flere enn noen få hus, at et nytt hus ikke kan bygges mer enn 50 mer fra den gamle tomta, og at man totalt på en fritidseiendom på ei øy ikke kan bygge mer enn 130 m2. I tillegg er det også regler om fargebruk, mønehøyde, pillarhøyde og enda mer.

Jeg håper at lokalpolitikerne neste gang engasjerer seg i dette arbeidet, og at vi får regler som det er fornuft i.

Mer å lese på Namdalsavisa: