Nå skal jeg puste godt ut i pausen

arkiv

Jeg har hatt gleden – litt usikker på akkurat det – av å følge prosessen fram mot folkeavstemningene rundt intensjonsavtalen i Nærøy og Vikna. Nå er det over, og jeg håper virkelig vi kan tenke på andre ting.

Jeg har bedt om å bli trodd på at jeg er en ytternamdaling. Bor på Kolvereid, har hytte på Garstad. Innflytter er jeg nok, men det er 56 år siden vi kom fra Lofoten med Hurtigruta til kai på Rørvik. Knapt fire år gammel sto jeg der på betongkaia, så opp på mora mi og spurte på klingende nordlandsk: – Du mor, snakka æ trønder no?

Det tok si tid. Nordlands- dialekta sitter i, tror den varte til det første året på barne- skolen. I ungdomsårene var det selvfølgelig rivalisering på fotballbanen mot lag fra Rørvik. Lukta av kamferolje lå stram og skjerpet oss ekstra i klubbhuset til Rørvik, øst for den gamle banen.

Og det var langt fra kjærlig forhold jeg hadde til jevngamle Torger Wahl-Olsen og Lars Peder Brekk ute på gresset i den evinnelige nordavinden. Det var mye som skilte oss den gang. Et værhardt Nærøysund med ei lita ferge som Fjær- folket fraktet oss over med. I mitt første arbeidsår som journalist i Nordtrønderen og Namdalen var kontoret på Rørvik, og jeg pendlet med ferga hver dag fra 1979. I tillegg skilte det oss at Rørvik var en liten by i forhold til de tre butikkene og de to kafeene på Kolvereid.

Men bruene kom, vi ble eldre og jeg tror da faktisk sklitaklingene fra fotballbanen etter hvert ble et vennskap. På samme måte som vi fikk mange kjenninger og venner i de andre fotballklubbene her ute. Tenk så mange lag det var på den tida: Rørvik, Nærøy, Abelvær, Kolvereid, Salsbruket, Foldereid, Gråmarka, Gutvik, Leka, Kula og Terråk/Åbygda. Har jeg glemt noen?

Dessverre er det nå bare Rørvik og Kolvereid tilbake. De to klubbene har derfor alene ansvaret for å opprettholde knivinga, konkurranseinstinktet og patriotismen. For disse egenskapene skal vi beholde i mange sammenhenger. Konkurransen gjør oss dyktigere og sørger for spisskompetanse over hele regionen. Det skaper bedre fiskeoppdrettere, bedre frisører, hotelleiere, elektrikere og malere. Slik at kommunene mellom Bindalsfjorden og Foldafjorden fortsatt skal være vekstregionen i namdalsk næringsliv.

Derfor blir det nå godt med en pause fra reformdebatt, tilbake til normalen med småkjekling og verbale skyllebøtter. Kanskje med musikk i pausen. Men det er ikke bra med for lang pause. Man kan bli stiv i muskulaturen.