Skolen der elevene bestemmer selv

Astrid Havstein (til venstre) viser gledelig fram bollene ungdomstrinnet på Flatanger Montessoriskole lager. Sammen med Henny Lein og resten av skolen gjør de litt som de vil. Også når det kommer til utforminga av bollene.

FOTO: BJØRN TORE NESS 

arkiv

FLATANGER: – God dag og velkommen hit. I dag baker vi boller til vi får besøk av noen medisinstudenter som skal ha seksualundervisning med oss. Og som dere ser, lager vi annerledes boller enn til vanlig, sier de første elevene vi møter inne på Flatanger Montessoriskole.

Anna Bruheim, Astrid Havstein, Henny Lein, Maren Lein og Ester Einvik Dahle har helt rett. De lager annerledes boller enn det som er vanlig.

Baksten er formet som bryster og peniser – uten at det gjør elevene vi møter på kjøkkenet flaue. Tvert imot. Åpenhet, kreativitet og et snev av galskap er noen av stikkordene både elevene og lærerne beskriver seg selv og skolen med.


FASTE PLASSER: Det er lite på se til pultene på Flatanger Montessoriskole. På ungdomstrinnet har likevel elevene faste plasser – foran hver sin personlige datamaskin. Fra venstre: Gaute Røsten, Astrid Havstein, Joakim Berg, Maren Lein, Thomas Hårstadstrand, Karenanna Aagård, Ingeborg Waldersløff, Mats Fornes Hustad, Sigrid Dahle, Bjørg Vedvik, Ester Einvik Dahle, Henny Lein og lærer Elin Einvik.FOTO: BJØRN TORE NESS 

 

– Det er helt fantastisk å gå på denne skolen. Vi har det veldig åpent og hverdagene er variert. Fellesskapet er positivt – helt fra første klasse til tiende, sier Maren.

– Jeg husker da vi selv startet på skolen. Da ble vi veldig godt tatt vare på av dem som gikk i tiende. Derfor prøver vi å være like gode forbilder. Vi har jo ei fadderordning som vi synes fungerer veldig godt, legger Ester til.

En montessoriskole blir drevet privat og praktiserer undervisninga i henhold til pedagogiske prinsipper grunnlagt av den italienske legen Maria Montessori.

– Å gå på en montessoriskole handler veldig mye om fysiske ting vi bruker i læringa. Vi har en del aktiviteter der vi bruker kreativiteten, sier Henny Lein.

– Er dere mer kreativ enn andre skoler?

– Vi er nok kanskje det. Vi er i hvert fall mer spontane og tar ting på sparket, smiler Ester idet hun ruller ut to bryster.


Vaksinedag og matte på gulvet

De fem venninnene er ferdig med å bake ut deigen til bryster og peniser. Bollene blir liggende igjen til heving, mens vi beveger oss videre inn på skolen. På barnetrinnet går det i matematikk og vaksine.


KREATIV BAKST: Anna Bruheim (fra venstre), Astrid Havstein, Henny Lein, Maren Lein og Ester Einvik Dahle beskriver seg selv, lærerne og skolen som åpen, kreativ og litt gal. Bare se på formen til disse bollene. 

– Det er tid for vaksine for noen av elevene i dag, så det er noen spente ansikt her, forteller lærer Anja Vedvik.

Inn i klasserommet – som verken har pulter eller kateter – kommer William Storø Høstland (7). Han har nettopp fått sprøyte.

– Det gjorde ikke så veldig vondt. Det gikk greit, men da jeg så sprøyta, var det nesten så jeg besvimte, sier sjuåringen og ser bort på venninna Thea Røsten (9).

Samtidig som Vedvik og Helga Bruheim sitter på gulvet med matte- oppgaver, kommer også rektor Susann Skotnes inn.

– Matte på gulvet og ingen pulter og kateter? Dere har ikke et helt vanlig klasserom?

– Kateter og pulter har vi aldri hatt. Noe av prinsippet vårt er at elevene kan jobbe med det de har lyst til. Og vi prøver å gjøre fag og temaer interessant ved hjelp av andre virkemidler. Stikkord er åpenhet og trygghet, sier Skotnes.

I år går det 30 elever på skolen. Ingen av dem går i første klasse, men Skotnes forteller at det starter elever i første klasse til neste høst.

– Det er ikke noe å annet å si enn at elevtallet i år er dårlig. Og prognosene ser dårlige ut. Men vi kjemper selvsagt mot det, sier rektoren.


MATTE PÅ GULVET: Lærer Anja Vedvik har matematikk med Helga Bruheim på gulvet. Skolen skal tilpasse seg elevene. Elevene skal ikke tilpasse seg skolen, er noe av grunnen. 

 

– Folk snakker om – og tror at vi skal legge ned, men det stemmer ikke. Vi ser helt klart utfordringa i at elevtallet går ned, men det motiverer oss. Vi er jo en gal gjeng, smiler hun.


Nominert til gjev pris

Gal er nok kanskje ikke grunnen til at nettopp Flatanger Montessoriskole er nominert som Nord-Trøndelags kandidat til Dronning Sonjas skolepris. I 2005 tok dronninga selv initiativ til en egen skolepris for inkludering og likeverd.

Det er Fylkesmannen som i år har nominert montessoriskolen i Flatanger, og skriver i anbefalingsbrevet at skolen legger stor vekt på nære relasjoner mellom barn og vokse på skolen.

– Her skal skolen tilpasse seg elevene, og ikke elevene tilpasse seg skolen. Mye handler om det nære forholdet vi har mellom lærere og elever, sier Skotnes.

– Hva betyr det å bli nominert?

– Det er jo selvsagt utrolig artig. Det betyr at det enorme arbeidet vi gjør gir resultater. Så det er veldig artig. Vi har fått mange gratulasjoner fra alle hold, forteller rektoren.


SPRØYTE: William Storø Høstland (7) viser Thea Røsten (9) hvordan armen ser ut etter vaksinen. – Det var litt skummelt, men det gjorde ikke så veldig vondt, sier 7-åringen. 

 

Hun tar oss videre med opp til ungdomstrinnet. Der har elevene tatt plass rundt hver sin personlige datamaskin. Også her er det lite å se til pultene. På veggen henger bilder fra London og Paris – og elevene jobber med sitt.

– Vi er veldig opptatt av å bringe hele verden inn i klasserommet.

Elin Einvik – som sammen med Skotnes er de eneste lærerne som har jobbet på montessoriskolen siden oppstarten i 2004 – forteller at ungdomstrinnet holder på med nasjonale prøver.

– Ellers jobber elevene litt med det de selv vil. Alt går jo gjennom data- maskinen nå for tida, sier Einvik.

For når elevene starter på ungdomstrinnet, legger skolen mer til rette for at elevene skal få en enklere overgang til «voksenlivet».

– Opp til sjuende klasse har vi ikke faste plasser, men på ungdomstrinnet har alle hver sin pc. Alle elevene skal ha hver sin kontorplass, litt som det er i arbeidslivet. Føle seg viktige, sier Einvik.

– Så elevene følger ingen timeplan? De jobber med det de føler for?

– Det er selvsagt noen faste punkter som vi skal gjennom i løpet av skoleåret. I utgangspunktet er det jo en leksefri skole, men elevene har ulike frister å forholde seg til, sier Skotnes.


– Vårt andre hjem

– Ester, Karenanna og Ingeborg – kan ikke dere vise fram Glem-rommet i kjelleren?

De tre venninnene nikker og tar oss med til kjelleren. Der åpner de døra til det som først minner om en garderoben til et teater.

– Her skjer det mye rart. Her kan vi gå for å finne på noe, leke og være kreative, smiler Ester.

– Det kan brukes hvis vi for eksempel har et foredrag om noe. Da kan vi gå hit for å kle oss ut og være kreativ på framførelsen. Det gjør oss både tryggere på oss selv, og så er det artigere å framføre noe når vi har kostymer og gjør mer ut av det, sier Ingeborg Waldersløff.

Venninnene går gjennom kjoler og parykker. Noen av kostymene minner om medelever, andre om lærerne.

– For oss er lærerne ikke bare lærere, men også gode venner. Vi vet mye om dem, og de kjenner oss godt. Forholdet er nært, og vi har det artig sammen, sier Karenanna Aagård.


Flatanger Flatanger Montessoriskole Flatanger Montessori FOTO: BJØRN TORE NESS  Foto: BJØRN TORE NESS

 

– Hva synes dere om lærerne, egentlig?

– Lærerne er veldig greie. De prøver å få oss til å gi av oss selv, og så er ikke lærerne redde for å dumme seg ut. Både lærerne og skolen generelt er veldig åpen, sier Karenanna.

– Og gjestfrie, legger Ester til.

– Skolen er på en måte vårt andre hjem.

Skulle Flatanger Montessoriskole vinne Dronning Sonjas skolepris og dronninga selv kommer på besøk – spørs det om elevene må bake andre boller.