Gøy på landet

En kollega av meg kom bort en dag og fortalte at hun hadde flyttet ut på landet. Hun fortalte videre at det dreide seg om en idyllisk øko-gård 30 minutter utenfor Oslo sentrum. «Kult, æ e født og oppvokst på en gård oppi Nord-Trøndelag», var min første respons. «Du hade älskat gården, Vidar, vi odlar egen grönkål, rödbeter, pumpa och många andra fantastiska grönsaker», fortsatte hun. Jeg følte umiddelbart på et nostalgisk savn til mitt «Landet i eventyre», småbruket ute på Jøa og mammas bugnende kjøkkenhage. Jeg nølte ikke to ganger med å takke ja, da min kollega en uke etter bad meg og madammen med på gårdsbesøk.

Besøket virket skjebnebestemt, vi ble tatt imot med åpne armer og før vi visste ordet av det, hadde vi forelsket oss i plassen og fått leid oss et eget rom på gården. Husmannen på gården så ut til å verdsette min lidenskapelige interesse for økologi og permakultur, og det gikk ikke mange dager før jeg meditativt ble sittende og luke i åkeren. Lenge har jeg lengtet etter å lage mat rett fra åkeren. Nå er jeg på magisk vis blitt øko-bonde, en mangeårig drøm er med ett gått i oppfyllelse.

Jeg er glad i Oslo by, jeg foretrekker den ærlig talt fremfor alle andre norske byer jeg har bodd i. Trondheim og Bergen konkurrerer sterkt i både vakkerhet, stemning og turmuligheter, men høsten er mildere, det regner mindre og det skjer enda mer på kulturfronten her i hovedstaden. Etter min smak vel å merke. «Det e kvar sin tykkji», som en vis mann fra Skage pleier å minne meg på.

Mitt sjelelige kompass har nå pekt meg ut på landsbygda utenfor Oslo-gryta. Bort fra støyende trikkeskinner og stramme timeplaner. Vårens tre måneder lange, og til tider svært så fuktige telttur i Nordmarka, gjorde at en liten gård med tilgang på både strøm og varmtvann, i samme skogområde, til sammenligning er rene luksustilværelsen. Alt er relativt.

TV er det ikke på gården, men det trenger du strengt talt ikke når du har fyr i peisen og er omringet av likesinnede mennesker. Å stirre inn i gode venners blikk, og inn i flammenes teater, føles mer spennende enn å se på andre mennesker leve sine liv på en skjerm.

Jeg elsker å bo på landet igjen, jeg elsker å spise u-reist mat uten sprøytemidler, jeg elsker å kjenne på skogens ro, sammen med andre. Mest av alt elsker jeg følelsen av å bli elsket for akkurat den du er, i et kreativt miljø fritatt fra jantelovens lenker. Her deler vi på maten, her bidrar alle med det de kan til felleskapet. Det kan være alt fra kunnskap om foredling av norske råvarer til instruktørferdigheter i yoga. Selv bidrar jeg med godt humør, løsningsorientert kreativitet og sunt bondevett. Sunt bondevett er nøkkel til harmoniske, men samtidig produktive dager på landsbygda.

I dag har jeg planer om å lage meg en grønn-smoothie av sjølplukka grønnsaker og dehydrerte norske epler, male et strøk på soverommet, ta en løpetur opp den lokale alpinbakken. Da trenger jeg sikkert en cowboy-strekk og litt pusteøvelser, om jeg skal ha energi til å avslutte med å ta t-banen ned til sentrum på en aldri så liten konsert-date. Kroppen min sier fra når den trenger hvile, den sier fra om du må drikke mer vann og den gir tydelige signaler om hvilken mat den opererer best på. Den sa ifra før også, men jeg lyttet ikke. På landet er det stille, med andre ord lettere å lytte til kropp og sjel.

Jeg tror denne stabiliteten jeg nå erfarer, først og fremst kommer av at jeg har lært meg å lytte til sjelen min, den ber meg ganske enkelt om å følge mitt hjerte og dyrke mine lidenskaper. Min sjel roper jublende: Det er gøy å dyrke sin egen mat. Det er gøy å leve miljøvennlig. Det er gøy å motbevise sin egen foreldregenerasjons skepsis til å drive bærekraftig bondegård uten kjemikalier og husdyr.

Unge ressurssterke mennesker verden over går i disse dager sammen, deler kunnskap gratis med hverandre via internett og besøker hverandres gårder for inspirasjon til eget bruk. En global jordbruksrevolusjon er i gang. Den skjer rett foran øynene våre, med eller uten både deg og meg. Alle som vil, kan bli med.

Målet for revolusjonen er ikke mindre ambisiøst enn å inspirere folk til å kutte ned på sitt eget klimaavtrykk, dyrke sin egen mat og leve mer i pakt med moder jord.

I mitt hode er ingenting viktigere enn å ha det bra med seg selv, slik at man kan bidra positivt for andre. Når du har det bra, har du det ofte gøy. Jeg vet ikke med deg, hva som er riktig i ditt liv, men for meg, på min livsreise, akkurat her og nå, er det aller gøyest å bo på landet. God helg!

Mer å lese på Namdalsavisa: