Ro, ro, ro din fjått

Flere nyheter

Historisk dag da Namdal regionråd ble stiftet i Røyrvik

Fylkesmann-lærling imponert over namdalingene

Fem namdalinger tok norgescuppoeng – Bruvoll best på 10. -plass

Spår Hundseth helt i toppsjiktet

Både Foldafjord og Olav Duun måtte sette igjen passasjerer på Black Friday

– Aldri opplevd maken til pågang

Trening er nødvendig. Det er morsomt, det er slitsomt, det er godt og det er til tider krevende. Men mest av alt er det fullstendig håpløst å bli klok på. (Særlig om du ikke prøver, men det er jo en helt annen sak).

Knebøy, sidehev, katterygg, bekkenløft, skøytehopp, bulgarsk utfall, flies, supermann i slynge, og dips er bare noen av de mange treningsøvelsene det florerer av. Det kommer nye trender hele tida, og hva som er effektiv trening forandrer seg stadig.

Romaskin er derimot forståelig, og tilsynelatende enkelt. Ved å ro får du trent mange muskelgrupper samtidig; du bruker armer, skuldre, rygg, sidemuskler, mage, sete og beinmuskulatur. Det er derfor en veldig allsidig treningsform – som i tillegg til å trene mange store muskelgrupper, også trener hjertet og puste- apparatet. Jeg har også hørt at roing er ypperlig med tanke på styrking av ryggsøyla. Ved hjelp av roing kan vi forebygge beinskjørhet i nedre del av ryggen.

Men det jeg drev på med denne uka må sies å være verken styrkende eller forebyggende. Det var nok heller motsatt. Det vil si, treningsøkta startet veldig bra, og det gikk fint helt til jeg satt bom fast. Min prestasjon på maskinen bidro ikke på noen måte til å styrke ryggsøyla eller forebygge beinskjørhet. Ikke gjorde den pusteapparatet noe særlig godt heller.

Med føttene godt plassert i reimene, og med et godt grep rundt håndtaket, var det akkurat som at jeg mistet bakkekontakten. I et tak fløy jeg baklengs av maskinen, og landet bak setet og havnet rett på mitt eget. Føttene var fortsatt godt plantet i reimene, så det er for øvrig trygt å videreformidle at borrelåsen fungerer som den skal. Føl deg gjerne fri til å se det for deg. Det fortjener ikke akkurat ett minutts stillhet, men la oss gi det et par sekunder.

Så lå jeg der da. Med smerter over rumpa og stjerner i sikte, måtte jeg ha hjelp av søsteren min for å komme meg løs. Kommentaren jeg fikk i ettertid var som følger:

«Du må jo ikke bruke apparater du ikke kan med». Den tankegangen støtter jeg ikke for en femmer og femti øre. Det er jo ikke sånn at jeg aldri har prøvd ei romaskin før, det er bare at jeg aldri har falt av en før. Og det er jo en første gang for alt.

Ikke det at jeg prøver å ro meg unna en flau opplevelse, altså...

Mer å lese på Namdalsavisa: