Hils på familien uflaks som i løpet av ett døgn satte seg fast i myra, ble reddet til sjøs og jaget opp i et tre av illsint elgku

Johan, Hildegunn og Mats Thorsvik
(Foto: Espen Fossland)

Johan, Hildegunn og Mats Thorsvik Foto: Espen Fossland

Flere nyheter

Skulle møtes i Namdal tingrett i starten av november

Har inngått hemmelig forlik

Rørvik sanitetsforening serverte frokost for tredje år på rad

Disket opp gratis frokost til 165 elever

Dette er historien om ei familiehelg utenom det vanlige.

NAMSOS/FLATANGER: – Vi får tro vi har gjort unna uflaksen for ei god stund nå, sier Hildegunn Thorsvik (46) mens hun tenker tilbake på den svært innholdsrike – og uheldige helga.

Først ble hun sittende fast i myra på fjelltur. Så falt propellen av båten da hun og mannen Johan (51) var ute på vannet, før helga ble rundet av med at sønnen Mats (26) ble jaget opp i et tre av en illsint elg.

Related content 

LØRDAG, KLOKKA 13.00: – Jeg satt bom fast

Sammen med svigerinna Bente Pedersen tok Hildegunn på seg fjellskoene, klar for å bestige Middagsfjellet i Vik i Flatanger lørdag formiddag.

Slik gikk det imidlertid ikke.

– Vi fant ikke den rette vegen opp fjellet, så vi fulgte en sti rundt Vikvatnet. Og stien vi fant var våt, kronglete og «snublete», sier Hildegunn.

– Det var faktisk så vått og vanskelig å gå at vi spøkte med det på tur opp at «det skal godt gjøres at denne turen ender godt», sier Hildegunn.

MYRVANN TIL HOFTENE: Hildegunn Thorsvik ble sittende fast i myra da hun gikk utafor stien på fjelltur i Flatanger. Det endte med myrvann opp til hoftene.

 

Så, en kort stund etterpå, ble spøken til alvor.

– Jeg hadde med meg to hunder på turen, som var ivrig på sauene som beitet i området, så det gikk litt fort. Vi kom til et skikkelig vått område, hvor vi ble nødt til å tråkke utenfor stien, og plutselig sto jeg med myrvann opp til hoftene, sier Hildegunn.

Svigerinna visste ikke om hun skulle gråte eller le.

– Jeg fikk litt panikk, og ble litt redd, men etter hvert fikk jeg summet meg og klarte å dra opp foten. Jeg ble først skremt og fikk «flashback» til da jeg satt fast i kvikkleire da jeg var lita. Men jeg klarte heldigvis å legge meg bakover og dra meg opp for egen maskin til slutt, sier Hildegunn.

Våt og kald ble fjellturen avbrutt – og de to gikk tilbake til hytta.

LØRDAG, KLOKKA 19.00: Drev til sjøs

Fem timer senere, med nye varme klær, skulle dagen reddes med en fisketur.

Sammen med svigerinna, hundene og mannen Johan Thorsvik (51) skulle de prøve å få storsei på kroken – men endte å selv bli sittende fast til sjøs.

– Etter å ha fått hjelp med en strømløs båt – kom vi oss til slutt i vei – til tross for dårlig vær med mye regn, vind og bølger, sier Hildegunn om turen utenfor Lauvøya og Sitter som skulle ende med at de maktesløse drev lenger og lenger ut på havet i den sterke vinden.

– Havet var «dødt, og vi fikk ikke en eneste fisk. Så vi bestemte oss for å forflytte oss, sier Hildegunn før mannen Johan utdyper:

– Hildegunn var skipper, og jeg manet til at hun måtte gi på litt, for vi kom oss ikke framover.

– Jeg kjører da! ropte hun tilbake før Johan måtte gå bak i den 18-fot lange båten for å sjekke motoren.

MISTET PROPELLEN: Ute på havet mistet familien Thorsvik propellen på båten, og ble drivende til sjøs en time før redninga kom.

 

Der var propellen forsvunnet.

– Hva gjør vi nå, tenkte jeg, der vi lå og drev – uten en motor som fungerte.

Redninga ble broren til Hildegunn, Arne Skorstad, som etter en time kom til unnsetning.

– Det var mye vær der ute, og mørket kom veldig fort. Det var litt spennende, litt artig – men skummelt. Vi lå og drev i en liten time, og været ble verre og verre. Å drive til sjøs i mørket med begrenset lys i båten i hardt vær er ikke noe å spøke med.

– Hvordan var den timen?

– Det var følelser i alle retninger. Vi satt og lyttet til vinden i håp om å høre en båtmotor. Og etter en time kom broren min og en nabo i en liten åpen båt og tauet oss til land. Det endte heldigvis godt, sier Johan Thorsvik.

SØNDAG, KLOKKA 15.15: Satt fast i tre i ei time

«Myrfast» – og «båtfast». Det stoppet imidlertid ikke der for familien Thorsvik.

Søndags ettermiddag var Mats Thorsvik (26) alene på fuglejakt på Klinga i Namsos. Der møtte han ei illsint ku.

– Vi ble ferdige med elgjakta tidlig, så jeg bestemte meg for å dra ut alene på fuglejakt søndag, sier Thorsvik.

– To til tre hundre meter unna bilen, inn i skogen, sto det plutselig ei elgku foran meg, omtrent 50 meter unna. Jeg skulle den vegen elgen sto, så jeg nærmet meg og snakket til den, for at den skulle legge på sprang.

JAGET AV ELG: I underkant av en time var dette utsikten til Mats Thorsvik – som ble jaget opp i et tre av ei illsint elgku.

 

Men elgkua sto stille – før den la på sprang – mot Thorsvik.

– Den sto bare og så på meg. Jeg fortsatte å nærme meg og snakket til den uten å heve stemmen. Da jeg kom på 15 meters hold, begynte jeg å hoie og veive med hendene. Da den var ti meter unna fyrte jeg av et skudd i myra med hagla. Den så dumt på meg – og la ørene bak nakken – og løp mot meg i full fart, sier Thorsvik.

Han snudde seg, kastet hegla i bakken – før han hoppet opp i et tre fem meter unna.

– Og der satt jeg i nesten en time. Elgkua gikk rundt treet og beita – og virket til å håne meg. Det var fryktelig irriterende. Hver gang jeg prøvde å lirke meg ned – så travet den mot treet. Den hadde ikke tenkt at jeg skulle få slippe ned, sier Thorsvik og smiler.

Til slutt så han sitt snitt til å stikke av – og la på sprang mot bilen.

– Jaktlaget vårt har vært plaget av ei elgku i flere år – og etter all sannsynlighet er dette den samme elgen, sier Thorsvik før han legger til:

– Myrfast, båtfast og elgfast. Litt av ei helg!

PS! For å toppe det hele; søndag skulle dattera Lise Thorsvik (21), som studerer i Bergen, på fjelltur fra Ulriken til Fløyen. Det endte – selvfølgelig – med overtråkk og Fløybane-tur ned fra fjellet.

FAMILIEN UFLAKS: Mats Thorsvik, Hildegunn Thorsvik og Johan Thorsvik kan se tilbake på 24 hektiske timer – hvor de satt fast i myr, vann og tre.FOTO: Espen Fossland

 
Mer å lese på Namdalsavisa: