Man er ikke til stede for ungene når man sitter med nesen i en telefon

De to første leveårene former oss

Å gi spedbarn og små barn en god og trygg hverdag vil gi dem bedre psykisk helse resten av livet. På Høylandet starter de innsatsen allerede fra spedbarnsalder.

FOKUS PÅ DE SMÅ På Høylandet er nye teknikker tatt i bruk for å gi foreldre hjelp og støtte igjennom den viktige spedbarnsalderen. Foran: Sofia og Sofie. Midten: Mødrene Liza Aronsen og Lene Lindsetmo. Bak: Helsesøster Lena Almås og spesialsykepleier Ann Jorun Okstad.  Foto: Birger Aarmo

NAMDALSAVISA

Høylandet: – De første leveårene har avgjørende betydning for hvordan vi blir som ungdom og voksne. Det handler om hvordan vi blir møtt og forstått som barn. Og faktisk er de to første årene aller viktigst, forteller helsesøster Lena Almås.

Når barna blir født, er ikke hjernen ferdig utviklet.

– Dette er det gjort mye forskning på. Enkelt sagt er ikke alle koblingene mellom nervecellene i hjernen ferdige. Hvis barna ikke får rett stimulans eller tilstrekkelig trygghet vil ikke nervecellene koble seg slik de skal, sier spesialsykepleier Ann Jorun Okstad.

Resultatet kan bli uopprettelige skader.

– De nervecellene som ikke kobles rett i de første leveårene vil ikke kobles senere i livet, fortsetter hun.

Forebygging

– Resultater fra undersøkelsen UNG-data viser at mange unge sliter med blant annet dårlig selvbilde. Dette gjelder i særlig grad blant jentene. Forskninga de senere årene viser at mye av dette kan forebygges i spedbarnsalder, sier Okstad.

Resultatene fra forsknings-arbeidet som er gjort mener de er til nytte for foreldre.

– Nå er fokuset å finne en metodikk for å omsette denne forskninga i noe praktisk som foreldrene faktisk kan bruke, sier Almås.


STØTTE Trygghetssirkelen brukes blant annet på Høylandet for å visualisere for foreldrene hvilke behov de minste barna har.  Foto: Birger Aarmo

 

Trygghetssirkelen er ett av flere metoder/verktøy som benyttes på helsestasjonen for å hjelpe foreldre og andre omsorgspersoner rundt barn til å forstå barnets behov bedre, og hva barnet trenger fra den voksne.

– Det er en metodikk for å gi foreldrene ei grunnoppskrift på hva barn trenger på en enkel måte. Trygghetssirkelen har vært utviklet over veldig mange år, og vi har funnet ut at den egner seg best for vårt formål. Både vi på helsestasjonen og barnehagene har nå innført denne, sier de to.

Tolke signaler

– Mye handler om trygghet og tilknytning. Barna skal føle tilknytning til omsorgspersonene rundt dem, og de skal ha rammer som gjør dem trygge. Det betyr blant annet at de skal bli sett, og ikke minst at foreldre skal forstå de signalene som ungene sender ut. Om et barn skriker er det ikke sikkert det er pupp det skriker etter. Det kan godt være at barnet føler seg utrygt, sier Almås.

Forståelse av følelser er også viktig for at barn skal utvikle seg naturlig.

– Små barn vet ikke hva følelser er. De kan være sinte, men de vet ikke hva de føler og om det er greit, sier Okstad.

Selv om det kanskje høres naturlig ut så må forståelsen av følelser læres.

– Det er så enkelt som å gi barna en bekreftelse på det de føler samtidig som man beroliger. Har ungen slått en finger så skal vi ikke avfeie det med at det går over. Barnet kjenner at det er vondt, og da må foreldrene anerkjenne den følelsen samtidig som man i etterkant beroliger med at dette er noe som snart går over, sier Okstad.

De fleste er flinke

– Det må understrekes at de aller fleste foreldre gjør en fremragende jobb med sine små barn. Og det er ikke perfekte foreldre vi er ute etter å skape. Men vårt mål er å danne en bevissthet blant foreldrene, og å bli sensitiv på barnets behov og se hvordan de har det på innsida. Forskninga viser at er vi gode nok foreldre i 30–40 prosent av tida er det nok, sier Okstad.

– Det er godt å bli minnet på det fra tid til annen. Hverdagen er travel, og det er nødvendig å ha fokus på å gjøre de rette tingene, sier småbarnsmødrene Liza Aronsen og Lene Lindsetmo som har vært igjennom Trygghetssirkelen i lag med Almås i forbindelse med spedbarnstreff på helsestasjonen.

– Ikke minst er det ei god bekreftelse på at man gjør mye rett. Man vil jo gjøre det aller beste for barnet, og enkelte ganger kan det være bra å få litt hjelp utenfra til å se at man gjør en god jobb, sier Lindsetmo.

De tror mange foreldre har en tendens til å distansere seg fra ungene i en digital hverdag.

– Man er ikke til stede for ungene når man sitter med nesen i en telefon. Bare en bevissthet om å legge fra seg telefonen og se barnet er viktig, sier Aronsen.