Gammelt fjøs ble ny, fiks og flott hytte

NY DEL Her fra stua i den nye delen som er bygd på hytta. Foran: Julian, Elin og Even. Bak: Thomas og Cathrine. (Foto: Bjørn Tore Ness)

NY DEL Her fra stua i den nye delen som er bygd på hytta. Foran: Julian, Elin og Even. Bak: Thomas og Cathrine.Foto: Bjørn Tore Ness

(Foto: Fotograf)

Foto: Fotograf

1 / 28
Flere nyheter

Kveli, Rånes og Bremseth legger ut på ny turne

– Vårt beste show

Uventede funn under Namsos brannstasjon førte til dobling av kostnadene

Riving ga millionsprekk

Kommunen tar omkamp med Ulvig-konsesjon

Vil ha vedtaket opphevet

Butikkene i Indre Namdal med skikkelige ansiktsløftinger

– Vi må bare ta oss råd til ei oppgradering

Ei god, gammeldags hytte var drømmen. Med kreativitet og smarte løsninger har de bygget ei helt spesiell hytte med en særegen stil. Om det ikke har kostet så mange penger, har det kostet mye slit – og tusenvis av arbeidstimer.

BANGDALEN: Ikke at de klager, så langt ifra. Cathrine Nielsen Guldvik og Thomas Guldvik, sønnene Even (19) og Julian (11) har langt på veg dratt lasset i lag. Hver især har bidratt på sin måte. Pappa Thomas og sønnen Even, som er tømrerlærling, har tatt seg av det byggtekniske. Mamma Cathrine har tatt hånd om detaljene. Selv 11-åringen Julian har laget stier og skrudd sammen seng til seg selv på gutterommet.

– Vi ville ha ei god, gammeldags hytte, uten strøm og der vi måtte hente vann i bekken, sier familien som har benket seg rundt langbordet inne i stua. Det er for øvrig laget av Cathrines pappa. Det er mange kreative sjeler i slekta, forstår vi, og familien har hatt mye og god hjelp både av familie og venner undervegs.

Tømmerkassa på fjøs fra 1865

Men vi må noen år tilbake i tid. Allerede i 2000 plukket Thomas ned gammelfjøset fra 1865 som sto på Vestgården på Salsnes. Familien bodde da på Salsnes og satte opp fjøset som et anneks ved huset. Da de flyttet til Bangdalen i 2010, ble fjøset plukket ned på nytt og satt på lager i fire år – helt til hytteprosjektet ved Solumsvatnet i Bangdalen ble realisert. Da fikk de på nytt bruk for den gamle tømmerkassa.

Vinteren 2013 begynte far og eldste sønn å hogge tømmer. En god del av det gamle tømmeret på fjøset måtte byttes ut før de kunne bruke det til hytte. De barket, hogde til tømmeret så stokkene ble like brede. Alt ble gjort med håndmakt; saging, boring og brukt av øks. De hogde også tømmer til takåser på hele hytta. Det var en stri jobb. Alt ble gjort på gamlemåten. Tømmerstokkene ble dratt opp til tomta ved hjelp av et intrikat tausystem.

– Sommeren 2014 ble det gamle fjøset satt opp på tomta. Vi gjorde klart til å spleise takåsene. Det skulle ta tid, mye lenger tid enn vi hadde beregnet, forteller Thomas. Han avviser imidlertid at det var fristende å gi opp. Den tanken streifet ham aldri.

En ny og en gammel del

Den nye «hytta på haugen» som familien kaller den, består av tømmerkassa på det gamle fjøset samt en helt ny del. Reisverket til nybygget ble satt opp sommeren 2015. Siden er tak, vegger og gulv kommet på plass, og våren og sommeren i år er brukt til innvendig arbeid.

Den utvendige bordkledninga er innsatt med et middel som vil gjøre bygget naturlig grått om noen år – og enda mer vedlikeholdsfritt. På grunn av det har de vært nødt til å bruke skruer i rustfritt stål og ikke spiker. Skruene alene har kostet bortimot 25.000 kroner. Fordelen er at de slipper å beise hytta for all framtid.

– Så har vi brukt mye vi har funnet. En gammel fjøsvegg fra et fjøs på Klinga er brukt på en vegg i stua og på kjøkkeninnredninga. Det er Even som har tegnet og konstruert kjøkkenet, sier Cathrine.

Det var for øvrig litt av ei utfordring. Even forteller at kjøkkenet ble laget av hobbyplank, og at det ble tegnet og konstruert for å passe inn undervegs. For å si det sånn, det er ingenting på kjøkkenet som er laget på standardmål, og maken til kjøkkeninnredning får du ikke kjøpt for penger. Det er virkelig blitt lekkert.

Lemgulv i fjøset ble benk

Vegger og gulv i den nye delen av hytta er i furu som er beiset i den samme gråfargen. I nydelen er det yttergang, et bad, åpen løsning med kjøkken og stue som rommer et stort spisebord med benker, sofagruppe og en kosekrok. I den gamle delen er det ei lita stue, tre soverom og en bod pluss hems på toppen.

Thomas har selv håndhøvlet alt listverk til hytta. Han betegner det som tidkrevende – men artig.

Alt i alt har familien Guldvik fått ei meget romslig og flott familiehytte der de kan slappe av i supert turterreng sommer som vinter.

Og det kan det bli tid til etter hvert, avslapping, mener vi. Hittil har det for det meste vært forbundet med hardt arbeid å være på hytta. Thomas har ikke telt arbeidstimer, antakelig med hensikt, men familien anslår at de totalt har lagt ned flere tusen arbeidstimer på å få hytta ferdig.

Holder kostnadene nede

Og all egeninnsatsen, samtidig som de har vært bevisste på å bruke både gamle materialer og gamle gjenstander, har holdt kostnadene nede. Thomas forteller at budsjettet på hytta er på 600.000 kroner.

Vinduer, solcellepanel og batteri er kjøpt nytt, likeledes en funksjonell gassovn og gasskjøleskap som kan betegnes som den eneste luksusen på hytta.

– Vi har en god, gammeldags utedo. Ei stund tenkte vi på å få tak i en snurredass, men det ble liksom feil, sier Cathrine.

Gjenbruksfaktoren er som nevnt høy. Lemgulvet i fjøset ble til en benk. Veggene i yttergangen er lemgulv fra fjøset på Klinga.

Lamper har Thomas laget av elggevir. De har laget skap av drivved de fant på Salsnes samt to eldgamle vindu. Hylla i stua er tatt fra lemgulvet. Innramminga rundt vinduene er kopi fra et gammelt småbruk på Salsnes.

Sofaen i gammeldelen er laget av materialer fra fjøset. Beverskinnene vi har under baken, og rev som henger oppe til pynt, er skinn fra selvskutte dyr. Stuebordet og en flott stol er arvegods. Benken på badet er rester fra gammelfjøset, dørene i gammeldelen er fra den gamle prestegården på Malm.

Og sånn kunne vi sikkert fortsatt lenge, lenge.

En felles lidenskap

Poenget er at familien har gjort det til en slags sport å få fatt i gamle ting som de nyttiggjør seg på et eller annet vis.

– Vi leter – og finner – en god del på Finn.no, sier Cathrine som har blogget under hele byggeprosessen. Mest for sin egen del, sier hun. Det har nesten vært som å skrive dagbok. I løpet av fire år har hun hatt 14.000 treff på hyttapahaugen.blogspot.no.

– Det tar mye tid?

Ekteparet nikker, men forklarer at det er en slags lidenskap, en felles interesse de deler. 

– Vi kan bruke mye av det andre folk vil kaste, sier Cathrine som medgir at folk flest rister på hodet av dem.

– Ja, det er det mange som gjør. De skjønner ikke at vi gidder, ler hun.

– Hva står på tapetet framover?

De kikker på hverandre. Ja, jo, de har flere prosjekter gående, ting som må ferdigstilles.

Ordne til mer ute

– Først og fremst skal vi få ordnet ferdig terrasser og plattinger rundt hytta. Det skal vi gjøre til sommeren. Da håper vi også å få satt opp en utedusj borte ved utedoen. Så har vi et gammelt stabbur som skal settes opp og brukes til uthus, ramser de opp.

Sannheten er vel at de aldri vil bli helt ferdig. Det kommer nok nye prosjekter til etter hvert. Det er helt i deres ånd.

– Jeg har en plan om at vi til neste år kan være på hytta bare for å slappe av, sier Thomas som har brukt de to siste sommerferiene på hyttebygging, og bare det.

– Dere er mye her?

De nikker. Hytta ved Solumsvatnet ligger bare en ganske kort kjøretur heimefra. Det er et familiested. Familien Romstad har totalt fem hytter rundt vatnet. Fra januar og fram til nå har de registrert 90 besøk i hytteboka. Om vinteren når vegen ikke er brøytet, kjører de med snøskuter til hytta. Gutta liker å fiske og jakte, og terrenget blir hyppig benyttet til fjellturer.

Faktisk er hovedbildet inne i stua også «hjemmelaget», det vil si tatt av far selv. Det er Even som figurerer på det store lerretet som er tatt på toppen av Solumshatten under en jakttur i februar. Da var det minus 20 grader ute.

Lunt og varmt

Når vi er på besøk, er det høststorm ute. Inne i hytta er det lunt og varmt. Cathrine har tent mange stearinlys som bidrar til den koselige stemninga. Kaffekoppene fylles, det settes fram hjemmebakst på bordet. At familien Nielsen Guldvik trives her, skjønner vi godt. Det er familiens fristed, ved vatnet, i stille og naturskjønne omgivelser, omgitt av hyttenaboer i nær familie. 

De har skapt sitt helt særegne ferieparadis her ved Solumsvatnet og har fått et sted som familien har satt sitt personlige vannmerke på. Det har de klart ved å prøve seg fram. Noen ganger har de feilet litt undervegs, men de har ikke gitt opp av den grunn. Familien Nielsen Guldvik har all grunn til å notere seg for en solid hjemmeseier med pågangsmot, flid og kreative løsninger som suksessfaktorer. Til sommeren kan de forhåpentligvis hvile på laurbærene, riktig nyte hyttelivet mer og bruke tida på hytta til å slappe av.

Eller kanskje ikke?

Mer å lese på Namdalsavisa: